Spørsmål

Mathilde Tybring-Gjedde (H): Vil statsråden stille krav om at de nye læringsstøttende prøvene fortsatt skal inneholde ankeroppgaver?

Begrunnelse

Det siste året har en arbeidsgruppe i Utdanningsdirektoratet utredet nye nasjonale prøver på oppdrag fra regjeringen. I stortingsmeldingen En mer praktisk skole (2024) besluttet regjeringen at dagens nasjonale prøver skal erstattes av prøver med et «rent læringsstøttende formål».

Dagens nasjonale prøver inneholder ankeroppgaver som gjør det mulig å sammenligne elevenes resultater mellom årskull og følge utviklingen over tid. I oppdraget Utdanningsdirektoratet har fått, ligger det imidlertid ikke noe krav om at de nye prøvene skal inneholde slike ankerledd. Det bekreftet avdelingsdirektør Frode Nyhamn til Morgenbladet 11. september.

Dersom ankeroppgavene fjernes, vil det ikke lenger være mulig å si om elevenes ferdigheter går opp eller ned fra ett år til det neste. Det vil også bli vanskeligere å sammenligne resultater mellom skoler og klasser, og dermed identifisere hvor det er behov for særskilt oppfølging.

I Morgenbladet 11. september uttalte professor Henrik Daae Zachrisson ved Universitetet i Oslo at dette fremstår som «direkte uansvarlig», og at det er problematisk både samfunnsøkonomisk og for muligheten til å vite hvordan skolesystemet fungerer over tid.

1. mai fremmet Høyre følgende forslag i Stortinget:
«Stortinget ber regjeringen beholde og forbedre nasjonale prøver, slik at det fortsatt er mulig å ha sammenlignbar kunnskap om elevenes lese- og regneferdigheter på skolenivå og følge utvikling over tid.»

Forslaget fikk ikke flertall, og Arbeiderpartiet stemte imot.

I NRK Debatten 16. september ga statsråden ikke et klart svar på om regjeringen står ved beslutningen om å innføre nye nasjonale prøver uten krav om ankeroppgaver.

Svar

Svaret er ennå ikke tilgjengelig