Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Enhetsregisteret til Brønnøysundregistrene har i dag åpent tilgjengelig informasjon om roller i et foretak og personene som innehar dem. Åpne og tilgjengelige registre har vært en gevinst for Norge. Samtidig er det en endret sikkerhetspolitisk situasjon som gjør at ulike hensyn i større grad bør veies opp mot hverandre. Hvordan vurderer statsråden behovet for fortsatt åpent tilgjengelige personopplysninger i Enhetsregisteret gitt samfunnsutviklingen, og er statsråden kjent med endret praksis i andre land som følge av utviklingen?

Begrunnelse

Enhetsregisteret kom i 1995, og var et viktig effektiviseringstiltak. Enhetsregisteret gjør at opplysningene kan hentes fra ett sted og brukes i stor skala av både offentlige og private aktører. Alle opplysningene i Enhetsregisteret er offentlige, med unntak av fødselsnummer og D-nummer.
Åpenhet er et viktig prinsipp, men det møter nå på utfordringer som følge av en endret sikkerhetspolitisk situasjon. Nylig ble depkatalogen.no hvor alle ansatte i departementene kunne søkes opp avviklet. Bakgrunnen var en samlet sikkerhetsvurdering hvor den generelle samfunnsutviklingen hadde vesentlig betydning ifølge Altinget.

Svar

Cecilie Myrseth: Enhetsregisteret er en av de sentrale nasjonale felleskomponentene i norsk forvaltning. Registeret ble etablert for å sikre effektiv samordning og gjenbruk av grunndata om foretak, redusere rapporteringsbyrden for næringslivet og legge til rette for åpenhet og tillit i økonomien.

Det er riktig, slik representanten peker på, at den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg de senere årene. Samtidig er åpenhet om hvem som representerer og kan forplikte et foretak et grunnleggende hensyn bak registreringsordningene.

Ny enhetsregisterlov trådte i kraft i 2026. I arbeidet med loven ble det vurdert hvilke opplysninger som er nødvendige for å ivareta registerets formål. Det har over tid vært gjort avgrensninger i hvilke roller som registreres. Tydeligere regler om hvilken dokumentasjon som skal inngå i registermeldinger skal bidra til at bare opplysninger som er nødvendige for registerets funksjon sendes inn til og lagres i Enhetsregisteret. Hensikten er å gi bedre vern av forretningshemmeligheter og personopplysninger.

Enhetsregisteret har som et hovedformål å sikre åpenhet og transparens. Begrenset innsyn i hvem som er registrert med roller i et foretak og grunnleggende informasjon som identifiserer dem, vil undergrave dette formålet. Samtidig er det avgjørende for tredjeparter å ha tilgang til opplysninger om hvem som kan handle på vegne av foretak. Begrensning i innsyn kan svekke muligheten for at de kan ivareta sine interesser. Det kan også svekke offentlige myndigheters kontroll. Hensynet til sikkerhetspolitiske interesser bør ivaretas på annen måte enn gjennom begrensninger i reglene om registrering og innsyn i informasjon om rolleinnehavere i Enhetsregisteret.

Jeg ser ingen tendens til endring internasjonalt som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen. I Danmark er opplysninger om rolleinnehavere åpent tilgjengelige, og i Sverige er opplysningene tilgjengelige mot betaling. Regjeringen vurderer løpende om regelverket gir en hensiktsmessig balanse mellom åpenhet, personvern og sikkerhet. Det er sentralt å understreke at Enhetsregisterets funksjon som grunnleggende infrastruktur for næringslivet og offentlig sektor er av stor samfunnsmessig verdi. Eventuelle endringer i tilgjengeligheten av opplysninger må derfor vurderes nøye opp mot konsekvensene for tillit, effektivitet, kontrollmuligheter og bekjempelse av økonomisk kriminalitet.