Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil statsråden ta initiativ til å styrke informasjonen til befolkningen om symptomer på hjerneslag, for eksempel gjennom en ny og forsterket «Prate, smile, løfte»-kampanje?

Begrunnelse

Ved hjerneslag er rask diagnostisering og behandling avgjørende. Symptomene oppstår plutselig, og det er derfor viktig at den som rammes, eller personer som er til stede, kjenner igjen symptomene og umiddelbart ringer 113.
Evalueringen av den tidligere nasjonale «Prate, smile, løfte»-kampanjen viste økt kjennskap til slagsymptomer og at flere varslet 113.
En ny nasjonal undersøkelse gjennomført av Ipsos Norge for LHL viser imidlertid betydelige kunnskapshull. Selv når respondentene fikk ulike symptomer som svaralternativer, valgte bare 31 prosent alle de tre hovedtegnene «prate, smile, løfte». Blant menn var andelen 22 prosent, og blant personer mellom 18 og 29 år valgte 36 prosent ingen av de tre symptomene. Samtidig viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet at forekomsten av hjerneinfarkt har økt blant unge menn i alderen 15–34 år.
Det er særlig verdt å merke seg at menn og yngre, som hadde god effekt av den tidligere kampanjen, nå er blant gruppene med lavest kjennskap. Det viser behovet for å vedlikeholde kunnskapen over tid.
I det nasjonale pasientforløpet for hjerneslag er målet at 50 prosent skal ha kontaktet 113 (AMK) innen 15 minutter etter symptomdebut. Resultater fra Norsk hjerneslagregister viser at andelen ligger betydelig under målet.
Rask reaksjon handler først og fremst om å redde liv og begrense funksjonstap, men har også betydning for bærekraften i helse- og omsorgstjenesten. En studie publisert i BMC Medicine i 2025 anslår at helseutgiftene knyttet til hjerneslag kan øke fra 19,4 milliarder kroner i 2022 til 44,3 milliarder kroner i 2050, målt i faste 2019-kroner. Befolkningens aldring er den største enkeltfaktoren bak økningen.

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg er enig med representanten i at rask gjenkjenning av symptomer og umiddelbar kontakt med 113 er avgjørende ved mistanke om hjerneslag. Tidlig diagnostikk og behandling kan redde liv, redusere funksjonstap og bidra til bedre livskvalitet.

Jeg har innhentet informasjon fra Helsedirektoratet. Direktoratet opplyser at evalueringen av den nasjonale kampanjen «Prate, smile, løfte» viste at flere ringte 113. Det var også en tendens til at flere ble innlagt innen fire timer etter symptomdebut og fikk trombolyse-behandling. Effekten avtok noe etter at kampanjen var avsluttet. Direktoratet opplyser videre at budskapet er enkelt, og at disse symptomene fanger opp om lag to av tre pasienter med hjerneslag, inkludert mange av de alvorligste tilfellene.

Det er fortsatt behov for forbedring. Tall fra Norsk hjerneslagregister viser at AMK ble varslet innen 15 minutter etter symptomdebut for om lag 30 prosent av pasientene i 2024, mot målsettingen på 50 prosent. Samtidig har Norge gjennomgående gode resultater innen akutt behandling av hjerneslag.

Helsedirektoratet viser også til at antallet ambulanseoppdrag ved mistanke om hjerneslag har økt betydelig, uten en tilsvarende økning i antallet diagnostiserte hjerneslag. En eventuell informasjonsinnsats bør derfor være målrettet og ses i sammenheng med arbeidet for god beslutningsstøtte, gode medisinske vurderinger og riktig prioritering i den akuttmedisinske tjenesten. Det endrer ikke rådet om å ringe 113 straks dersom noen plutselig får problemer med å prate, smile eller løfte armene.

I Nasjonal hjernehelsestrategi 2026–2036 har regjeringen lagt vekt på økt kunnskap og helsekompetanse i befolkningen, rask utredning og presis diagnostisering og sammenhengende pasientforløp. Ved akutt hjerneslag må befolkningens kunnskap om symptomer, rask kontakt med 113 og vurderinger, diagnostikk og behandling i den akuttmedisinske kjeden sees i sammenheng.

Helsedirektoratet arbeider løpende med å forbedre kvaliteten i hjerneslagforløpet gjennom nasjonal faglig retningslinje, nasjonalt pasientforløp og oppfølging av resultatene fra Norsk hjerneslagregister. Direktoratet er også i ferd med å få bedre data om tidsforløpet i den prehospitale fasen. Dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere hvor utfordringene er størst, og hvilke tiltak som kan forventes å ha best effekt.

Jeg er positiv til tiltak som kan styrke befolkningens kunnskap om symptomer på hjerneslag og om når man skal ringe 113. LHLs undersøkelse og Folkehelseinstituttets analyser er relevante bidrag til kunnskapsgrunnlaget, blant annet for å kunne målrette informasjon mot grupper med lav kjennskap til symptomene. Behovet for nye eller forsterkede informasjons-tiltak må vurderes som del av det løpende kvalitetsarbeidet med hjerneslagforløpet og den akuttmedisinske kjeden. Målet er at flere skal kjenne igjen symptomene og ringe 113 raskt, slik at pasientene kan få riktig behandling så tidlig som mulig.