Spørsmål

Ingrid Liland (MDG): USAs utenriksdepartement stiller som premiss for støtte til bistandsorganisasjoner at organisasjonene ikke skal jobbe for abort, likestilling eller mangfold. Kravene gjelder alt organisasjonene gjør, også prosjekter finansiert av andre givere. Norsk Folkehjelp har sagt nei til USAs vilkår, og mister dermed en stor del av sin støtte.
Har noen organisasjoner som mottar støtte over det norske bistandsbudsjettet godtatt det amerikanske utenriksdepartementets vilkår, og i tilfelle hvilke?

Begrunnelse

Svar

Åsmund Aukrust: Norge er og skal fortsette å være en tydelig og offensiv stemme globalt for å oppnå kjønnslikestilling og sikre alle jenters og kvinners rettigheter. Vi jobber for å sikre retten til å bestemme over egen kropp, og prioriterer trygg abort, seksualitetsundervisning, prevensjon og reproduktive tjenester i bistanden. Disse områdene er avgjørende for bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse. Vi fortsetter å kjempe mot alle former for diskriminering på grunnlag av kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Det har vært økende motstand de siste årene. For å møte motstanden fortsetter vi å jobbe normativt i multilaterale fora, og direkte via våre ambassader og partnere på landnivå. Vi jobber aktivt med andre land og andre aktører for å bygge sterke allianser. Særlig viktig er partnerskap med land i sør. Trosbaserte aktører er også sentrale i dette arbeidet.

Vår politikk ligger til grunn for hvordan vi bruker våre bistandsmidler.
Vi er bekymret for hvilke konsekvenser USAs nye betingelser vil ha for innsatsen for likestilling, mangfold og inkludering. I vår humanitære respons prioriterer vi beskyttelse mot vold og overgrep høyt. De spesifikke behovene til kvinner, jenter, skeive og andre i sårbare situasjoner må ligge til grunn for å kunne utarbeide en effektiv respons.

Saken er kompleks og uoversiktlig. Vi jobber med å kartlegge følgene dette får for partnere og for de menneskene vi ønsker å nå gjennom vår bistand. De kan være direkte, knyttet til juridiske krav og bortfall av finansiering. De kan også være indirekte gjennom en nedkjølende effekt, der organisasjoner tilpasser språk, aktiviteter eller partnerskap av frykt for å miste amerikansk finansiering. Vi har ikke innsikt i hvilke konkrete krav som USA legger inn i nye avtaler og hvorvidt det er en enhetlig praktisering av kravene. Når det gjelder USAs bidrag til FNs humanitære organisasjoner og fond, er vi orientert om at betingelsene ikke gjelder.

Ulike organisasjoner har ulike vurderinger av konsekvensene for sin virksomhet. Det er ikke mulig å ha full oversikt over hvordan hver enkelt partner forholder seg til andre givere. Vi setter pris på den løpende kontakten vi har med våre partnere om situasjonen som er i stadig utvikling.

De nye betingelsene medfører krevende avveininger for mange av våre partnere. Vi har stor forståelse for de dilemmaene de står overfor. Det er ikke akseptabelt at betingelser som er spesifikke for én giver gjøres gjeldende for aktiviteter som finansieres av andre givere.

I norske tilskuddsavtaler er det tydelige krav og vilkår knyttet til å ikke gjøre skade på våre tverrgående hensyn, inkludert menneskerettigheter og likestilling. Vi forventer at våre partnere oppfyller disse vilkårene. I tiden fremover vil vi ha særlig oppmerksomhet rundt risikoen for at organisasjoner blir presset til å endre sine aktiviteter. Dette følges allerede opp i dialogen med den enkelte partner. Jeg vil også sørge for at dette blir fulgt opp i Norad via styringsinstruksen.