Spørsmål

Grunde Almeland (V): Hva gjør regjeringen for å støtte LHBTQIA+-personer, menneskerettighetsforkjempere og sivilsamfunnsorganisasjoner i Tyrkia som opplever økende forfølgelse og innskrenket handlingsrom, og vil regjeringen ta initiativ overfor tyrkiske myndigheter og i Europarådet for å motvirke den alvorlige utviklingen for menneskerettigheter, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet i landet?

Begrunnelse

Utviklingen for demokrati, menneskerettigheter og rettsstat i Tyrkia gir grunn til alvorlig bekymring. Tyrkiske myndigheter har over tid trappet opp presset mot opposisjonelle politikere, journalister, studenter, menneskerettighetsforkjempere og sivilsamfunnsorganisasjoner. Etter arrestasjonen av Istanbuls folkevalgte ordfører og opposisjonspolitiker Ekrem İmamoğlu er tusenvis av demonstranter, aktivister og regimekritikere blitt pågrepet. Utviklingen vitner om et stadig mindre handlingsrom for demokratisk deltakelse, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet.

Situasjonen for LHBTQIA+-personer og organisasjoner som arbeider for skeives rettigheter spesifikt, framstår som å være i ytterligere forverring. Tyrkiske myndigheter har den siste tiden gjennomført omfattende aksjoner rettet mot LHBTQ+-miljøer, menneskerettighetsaktivister og organisasjoner som arbeider for skeives rettigheter. Ifølge internasjonale medier og menneskerettighetsorganisasjoner er titalls personer arrestert, etterforskning åpnet mot et stort antall personer, og organisasjoner, nettsider og sosiale mediekontoer er blitt rammet av myndighetenes inngrep.

Blant organisasjonene som er berørt, er ÜniKuir, som tidligere i år mottok Kim Friele-prisen under Oslo Pride for sitt arbeid med å fremme skeives rettigheter i Tyrkia. At en organisasjon som nylig er blitt hedret i Norge for sitt menneskerettighetsarbeid nå rammes av tyrkiske myndigheters aksjoner, understreker alvoret i situasjonen.

Norge har tradisjonelt vært en tydelig internasjonal stemme for menneskerettigheter, demokrati, sivilsamfunn og beskyttelse av utsatte minoriteter. På denne bakgrunn er det behov for å få klarlagt hvordan regjeringen følger opp situasjonen overfor tyrkiske myndigheter, hvilke konkrete tiltak Norge har iverksatt for å støtte menneskerettighetsforkjempere, sivilsamfunnsorganisasjoner og LHBTQIA+-personer i Tyrkia, og om regjeringen vil ta ytterligere initiativ bilateralt og gjennom Europarådet.

Svar

Espen Barth Eide: Utenriksministeren deler representantens bekymring for tyrkiske myndigheters økende press mot LHBTI+-organisasjoner, menneskerettighetsforkjempere og sivilsamfunnsorganisasjoner.
Norge legger vekt på å fremme menneskerettigheter, demokrati og rettsstat i Tyrkia, både gjennom politisk dialog og gjennom finansiering til sivilsamfunnsorganisasjoner. Norske myndigheter følger utviklingen tett, og tar regelmessig opp bekymringer knyttet til ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, rettsstat og situasjonen for menneskerettighetsforsvarere og særlig utsatte grupper som LHBTI+. Dette gjør vi gjennom bilateral kontakt og samarbeid, og i multilaterale fora, som Europarådet, og ved å opprettholde en tydelig offentlig profil for norske posisjoner.
Norge var i 2025 med på å etablere Vennegruppen for skeives rettigheter ved Europarådet i Strasbourg. Gruppen ble opprettet som et uformelt samarbeidsorgan mellom medlemsland som ønsket å ta en aktiv lederrolle i kampen for skeives rettigheter og samarbeider tett med Europarådets enhet for seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk samt kjønnskarakteristika (SOGIESC). Vennegruppen hadde senest 23. september i år en fellesuttalelse som uttrykte bekymring for tyrkiske myndigheters massearrestasjon av LHBTI+ aktivister, og oppfordret tyrkiske myndigheter til å opprettholde sine forpliktelser i tråd med Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Ellers uttaler Norge seg alltid i saker som omhandler skeives rettigheter på Ministerkomiteens menneskerettighetsmøter som følger opp domsavsigelser fra Den europeiske menneskerettsdomstolen. I år er Norge også leder for FNs vennegruppe for skeives rettigheter, sammen med Mexico.
Som en reaksjon på aksjonen som startet 12. september avleverte Norges ambassadør til Tyrkia en demarche til tyrkiske myndigheter 22. september. Demarchen ble presentert på vegne av ti land. Demarchen understreket Tyrkias forpliktelser under internasjonal lov med særlig henvisning til Den europeiske menneskerettskonvensjonen og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, som begge har bestemmelser om ytringsfrihet og forsamlingsfrihet. Det ble også vist til disse konvensjonenes forpliktelser til ikke-diskriminering og beskyttelse av sårbare grupper, herunder LHBTI+-personer. Det ble lagt til grunn at tyrkiske rettsprosesser følger Tyrkias internasjonale forpliktelser.