Spørsmål

Grunde Almeland (V): Vil statsråden vurdere en ordning etter dansk modell, der begge tiltenkte foreldre til et barn født ved surrogati i utlandet kan registreres som rettslige foreldre med virkning fra fødselen uten stebarnsadopsjon – og hva vil statsråden gjøre for å sikre at barn i regnbuefamilier får rettsvern overfor begge sine foreldre uten unødig opphold?

Begrunnelse

Når et barn blir født ved surrogati i utlandet, kan bare den genetiske faren få farskapet registrert i Norge. Den andre forelderen har ingen automatisk juridisk tilknytning til barnet, og må søke stebarnsadopsjon.
Dette skiller seg fra når to kvinner får barn ved assistert befruktning med sæddonor, hvor medmor kan registreres som forelder fra fødselen, uten adopsjon. I begge tilfeller har barnet genetisk tilknytning til én av foreldrene, og i begge tilfeller er begge foreldre med i planleggingen fra start.
Danmark endret sin børnelov med virkning fra 1. januar 2025, slik at Familieretshuset kan treffe avgjørelse om foreldreskap med virkning fra fødselen, også ved utenlandske surrogatiavtaler – uten stebarnsadopsjon. Ordningen har vilkår om at avtalen er inngått før graviditeten, at surrogatmoren er bosatt i utlandet, og at det dokumenteres genetisk tilknytning til minst én av foreldrene.
Søknad om stebarnsadopsjon forutsetter normalt at barnet har norsk fødselsnummer. Det innebærer at en forsinkelse i registreringen av farskapet ikke bare rammer barnets tilgang til helsetjenester mm., men også utsetter hele prosessen med å gi barnet rettsvern overfor sin andre forelder. Forsinkelsen får dermed dobbel virkning. Skulle noe skje med den registrerte forelderen, ville barnet stått uten en juridisk forelder overhodet.
Prosessen forutsetter i tillegg at surrogatmoren møter fysisk ved norsk utenriksstasjon flere ganger. Først for å godkjenne farskapserklæringen, og så minst to ganger til ifm. stebarnsadopsjonen – én gang for å samtykke, og én gang for å få vedtaket meddelt. Hun har ingen plikt til å møte, og norske myndigheter har ingen mulighet til å pålegge det.
Det betyr at et norsk barns rettsstilling i praksis avhenger av at en privatperson i utlandet, uten tilknytning til Norge, er tilgjengelig og villig til å møte opp gjentatte ganger over lang tid. Skulle hun flytte, bli syk eller av andre grunner ikke kunne møte, står familien uten annen vei enn dom fra tingretten. Jo lengre prosessen trekker ut, desto større er risikoen for at dette inntreffer.
Surrogati er ikke tillatt i Norge, men staten har egne prosedyrer for norske borgere som benytter det utlands. Barnet kan uansett ikke lastes for omstendighetene ved sin egen fødsel, jf. barnekonvensjonen art. 2 og 3.

Svar

Lene Vågslid: Surrogati er ikke tillatt i Norge, men foreldreskap kan likevel etableres etter de alminnelige reglene i barneloven og adopsjonsloven, som ivaretar en samlet vurdering av hva som er til barnets beste. Etablering av et farskap har omfattende rettsvirkninger og jeg vil understreke at det må skje på en betryggende måte. Stortinget vedtok ny barnelov i juni 2025, blant annet på bakgrunn av NOU 2020: 14 Ny barnelov – til barnets beste. I NOUen ble det ikke foreslått endringer i reglene om foreldreskap ved bruk av surrogati, noe departementet fulgte opp i Prop. 117 L (2024-2025).
De siste årene har norske myndigheter blitt stadig mer oppmerksom på risikofaktorer som foreligger ved adopsjon av barn over landegrenser. Dette omfatter blant annet risiko for dokumentforfalskninger, opplysninger som ikke stemmer i fødselsattester mv. og andre typer feil og mangler. Derfor er dokumentkontrollen nå styrket. Flere av de samme risikofaktorene kan også gjelde surrogatisaker.
Jeg viser til at regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal foreta en tverrsektoriell gjennomgang av regelverk og praksis knyttet til ID-fastsettelse for antatt norske barn født i utlandet. Dette omfatter statsborgerloven, barneloven, folkeregisterloven og passloven, med tilhørende forskrifter. Utvalget skal se på hvordan norske myndigheter bedre kan sikre barns rettigheter, samtidig som det legges til rette for god kontroll, likebehandling og forutsigbarhet i sakene. Utvalget skal etter planen levere en rapport i form av en NOU i løpet av juli neste år.