Spørsmål

Rikard Spets (FrP): Hvordan vurderer statsråden konsekvensene for kraftbalansen, kraftprisene og forsyningssikkerheten i prisområde NO3 når Draugen og Njord skal elektrifiseres med inntil 80 MW kraft fra land, og vil statsråden vurdere å utsette oppstarten av landstrøm dersom kraftsituasjonen i Midt-Norge gjennom vinteren blir anstrengt?

Begrunnelse

Draugen og Njord skal etter planen gå over til kraft fra land, med et samlet effektbehov på inntil 80 MW og et forventet årlig kraftforbruk på om lag 0,6-0,7 TWh.

Denne kraften skal hentes fra prisområde NO3, som allerede har energiunderskudd og er avhengig av kraftoverføring fra andre områder. Statnett har samtidig pekt på at økt forbruk uten tilsvarende vekst i kraftproduksjonen vil kunne bidra til økt kraftunderskudd og høyere kraftpriser i området.

Kraftsituasjonen i Midt-Norge er nå også preget av lave magasinfyllinger inn mot høsten og vinteren. Elektrifiseringen av Draugen og Njord vil dermed legge ytterligere et betydelig og varig kraftforbruk på et område som allerede har en presset kraftbalanse.

Svar

Terje Aasland: Energidepartementet ga 22. desember 2023 tillatelse til anlegg og drift (PAD) for kraft fra land til feltene Draugen og Njord, og godkjent endret plan for utbygging og drift (PUD) av Draugen og Njord etter petroleumsloven. Videre ga departementet i brev 22. desember 2023 konsesjon etter energiloven og havenergilova til Straum transformatorstasjon, kabel til landfall og videre forbindelse med sjøkabel til Draugenfeltet. Tillatelsene ble gitt med bakgrunn i at både Statnett og Tensio vurderte at det ville være driftsmessig forsvarlig å tilknytte prosjektet. Prosjektet innebærer omlegging til drift med kraft fra land på feltene og gjør det mulig å redusere CO2-utslippene med om lag 330.000 tonn per år. Prosjektet ventes også å bidra til økt utvinning fra Draugenfeltet. Kraft fra land-løsningen ventes å komme i drift i 2027.

I forbindelse med behandlingen av utbyggingsplanene og anleggskonsesjonen i 2023 vurderte NVE på oppdrag fra departementet effektene av å knytte Draugen og Njord til strømnettet. Beregningene baserte seg på NVEs referansebane fra deres Langsiktige kraftmarkedsanalyse fra 2023 (LA23). NVE pekte på at eventuelle utfordringer for NO3 i første rekke er knyttet til langvarige feil på viktige komponenter i nettet, hvor det kan oppstå situasjoner med fare for regional energiknapphet. NVE vurderte sannsynligheten for dette som lav, og beregnet at prosjektet vil gi en beskjeden prisvirkning.

Draugen og Njord har etter vanlige regler reservert 80 MW kapasitet i nettet. Til sammenligning er det ifølge oversikten på Statnett sine hjemmesider, reservert 963 MW i Midt-Norge (NO3) til nytt og økt forbruk. Altså er over 90 prosent av reservasjonene ikke knyttet til petroleum. I tillegg er det over 2400 MW nytt og økt forbruk i kapasitetskø i dette området, hvorav ingenting er petroleum. Det viser at det ikke er en enkelt næring som utløser behov for mer kraft og nett, men at det samlede behovet fra alle sektorer vil gi en stor økning i forbruket. Over landet som helhet, har 700 MW forbruksforespørsler i petroleumssektoren falt fra de siste årene.

Midt-Norge har i normalår et kraftunderskudd og er avhengig av kraftflyt inn fra andre områder, særlig fra nord. Med økt forbruk i Midt-Norge vil det også være viktig å få inn ny produksjon. Derfor lanserte regjeringen i august tiltak for raskere utbygging av strømnett og kraft. Økt kapasitet i nettet er viktig for å gjøre kraftsystemet sterkere, og økt produksjon vil alt annet likt kunne bidra til å dempe en eventuell prisvekst som følge av økt forbruk.