Spørsmål

Kristian August Eilertsen (FrP): Mener statsråden at ordningen for individuell tilgang fungerer etter intensjonen som en reell sikkerhetsventil for pasienter med særskilte medisinske forhold, og kan statsråden bekrefte at pasienter ikke får avslag på søknad om individuell tilgang hovedsakelig fordi behandlingen vurderes som for kostbar?

Begrunnelse

Viser til statsrådens svar på spørsmål nr. 3630. I svaret opplyser statsråden at sekretariatet for Nye metoder per 31. august 2026 hadde mottatt 37 søknader, hvorav 10 søknader hadde fått innvilget tilgang til behandling, 20 ikke hadde fått tilgang, 5 var avvist, én var trukket tilbake og én var sendt videre til RHF-et for videre behandling.

Statsråden opplyser samtidig at de fleste helseforetakene ennå ikke har tatt i bruk den digitale løsningen for tilgangsordningen, og at det derfor ikke finnes oversikt over hvor mange søknader som eventuelt er stanset på helseforetaksnivå. Dette gjør det vanskelig å få et fullstendig bilde av hvordan ordningen praktiseres nasjonalt, og om pasienter får en likeverdig vurdering uavhengig av bosted og behandlingssted.

Statsråden svarer videre at ressursbruk inngår i vurderingen i alle saker der søknaden ikke innvilges, men at dette ikke nødvendigvis betyr at kostnadene er den eneste eller selvstendige årsaken til avslaget. Når ressursbruk alltid inngår ved avslag, samtidig som det ikke finnes oversikt over lokale avslag eller saker som stoppes før de sendes videre, er det krevende å vurdere hvorvidt økonomiske hensyn i praksis får avgjørende betydning.

Ordningen for individuell tilgang er ment å være en sikkerhetsventil for særskilte pasienter som skiller seg vesentlig fra pasientgruppen som tidligere er vurdert. Dersom mange søknader avslås, og det samtidig mangler oversikt over saker som aldri når den nasjonale vurderingskomiteen, vil dette gjøre det vanskelig å måle om ordningen faktisk fungerer etter intensjonen.

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg mener ordningen for individuell tilgang ivaretar en viktig funksjon som sikkerhetsventil for pasienter med særskilte medisinske forhold som kan skille seg vesentlig fra pasientgruppen som tidligere er vurdert i systemet for Nye metoder. Ordningen er samtidig relativt ny, og det er etter min vurdering for tidlig å trekke konklusjoner om hvordan den fungerer over tid og i hvilken grad den oppfyller formålene den er ment å ivareta.

Jeg er enig i at det er viktig med et godt kunnskapsgrunnlag om hvordan ordningen praktiseres. Statistikken som foreligger i dag gir informasjon om søknader som er behandlet i den nasjonale vurderingskomiteen, men gir ikke et fullstendig bilde av søknader som eventuelt ikke blir sendt videre fra helseforetakene. Det er derfor viktig å videreutvikle datagrunnlaget slik at man over tid kan følge bruken av ordningen, vurdere geografisk likebehandling og få et bedre grunnlag for å evaluere om ordningen fungerer etter hensikten.

Når det gjelder spørsmålet om kostnader, vil jeg understreke at vurderingene ikke bygger på ressursbruk alene. Som i øvrige prioriteringsbeslutninger i helsetjenesten skal de samlede prioriteringskriteriene legges til grunn. Dette innebærer at forventet nytte, ressursbruk og alvorlighet må vurderes samlet.

For behandlinger som ikke er innført for den aktuelle pasientgruppen, kan det være ulike grunner til at en søknad om individuell tilgang ikke innvilges. I noen tilfeller vil vurderingen knytte seg til om dokumentasjonen gir tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at pasienten kan forventes å ha en helsegevinst som står i rimelig forhold til ressursbruken. Ressursbruk kan derfor være en del av vurderingen, men er ikke nødvendigvis den avgjørende eller eneste årsaken til at en søknad ikke innvilges. Dersom en pasient skal vurderes annerledes enn pasientgruppen som helhet, må det foreligge særskilte medisinske forhold eller andre relevante individuelle faktorer som gir grunnlag for å anta at forholdet mellom nytte, alvorlighet og ressursbruk er vesentlig annerledes for den aktuelle pasienten enn for pasientgruppen som tidligere er vurdert.

Det vil være viktig å følge utviklingen i ordningen nøye og etter en tids bruk evaluere om den fungerer i tråd med intensjonen, herunder om den gir reell adgang til å fange opp særskilte pasienter samtidig som den ivaretar prinsippene om likeverdig tilgang og likebehandling av pasienter i den offentlige helsetjenesten.