Spørsmål

Haagen Poppe (H): Hvilke strakstiltak vil statsråden iverksette for å avdekke omfanget av udokumenterte medlemskap i tros- og livssynssamfunn, og vil statsråden garantere at trossamfunn som har mottatt statsstøtte for medlemmer de ikke kan dokumentere innmeldingen til, må betale disse midlene tilbake?

Begrunnelse

VG avdekket nylig at et marokkansk trossamfunn i Oslo har mottatt statsstøtte for personer som aldri har meldt seg inn. Trossamfunnet, som har mottatt 32 millioner kroner i statsstøtte siden 2017, hevder at fysiske innmeldingsskjemaer ble makulert ved en digitalisering i 2020, og kan dermed ikke dokumentere at medlemmene faktisk har ønsket å være en del av samfunnet.
Dette fremstår som en alvorlig svikt i kontrollen med offentlige midler. For Høyre er det avgjørende at vi har streng kontroll med skattebetalernes penger. Når trossamfunn får over 1600 kroner per medlem årlig, skaper det et økonomisk insentiv for å blåse opp medlemslistene. For Høyre er det tydelig at Støre-regjeringen åpenbart ikke har kontroll over pengene vi bruker på tro og livssyn.

Svar

Lene Vågslid: Jeg vil innledningsvis fremheve at den lovregulerte tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke har en tydelig forankring i Grunnloven. Ordningen, som springer ut av den offentlige finansieringen av Den norske kirke, sikrer at alle tros- og livssynssamfunn understøttes på lik linje, i samsvar med Grunnloven § 16. For regjeringen er det viktig at lovgivningen og tilskuddsordningen gir forutsigbare rammer for tros- og livssynssamfunnene, samtidig som den sikrer tilstrekkelig med kontroll med bruken av offentlige midler, og sikrer den enkeltes rett til trosfrihet og personvern.

Det er allerede etablert et omfattende system for kontroll av tilskuddstellende medlemskap i tros- og livssynssamfunn. På nåværende tidspunkt må jeg forholde meg til den loven som Stortinget har vedtatt, og innenfor lovens ramme følge opp de opplysninger som har kommet frem. I lys av de sakene som har vært i media har jeg alt varslet at jeg har satt i gang et arbeid med å se på om regelverket og kontrollen bør strammes inn.

Representanten fra Høyre understreker at det for Høyre er avgjørende at vi har streng kontroll med skattebetalernes penger. Det er et synspunkt jeg deler. Når representanten følger opp med å konkludere med at Støre-regjeringen «åpenbart ikke har kontroll over pengene vi bruker på tro og livssyn» er det relevant å minne representanten på at dagens lov og kontrollregime ble foreslått av Høyre-regjeringen og at det var de borgerlige partiene som sikret loven flertall i Stortinget. Siden den gang har Arbeiderparti-regjeringen fått utviklet den digitale innsynsløsningen hos Brønnøysundregistrene, som gjør at den enkelte lett kan sjekke om og hvor man er registrert. Slik vil den enkelte kunne avdekke dersom et tros- eller livssynssamfunn urettmessig har krev tilskudd, og man kan melde fra om saken til Statsforvalteren. Som ansvarlig statsråd nå er det avgjørende for meg å ta tak i de forhold som er kommet frem, og sikre at vi har et godt fungerende regelverk og et tillitvekkende kontrollsystem. Derfor har jeg satt i gang et arbeid med å se på om regelverket og kontrollen bør strammes inn.

Kontroll av tilskuddstellende medlemskap gjennomføres allerede hvert år og omfatter alle medlemmer det gis tilskudd for. Videre har Statsforvalteren klare hjemler til å nekte og kreve tilbakebetalt tilskudd hvis et tros- eller livssynssamfunn har krevd tilskudd for personer som ikke er innmeldt i samsvar med loven.

Bare tros- og livssynssamfunn som er registrert etter trossamfunnsloven er berettiget til statstilskudd. Når et tros- eller livssynssamfunn søker om å bli registrert, skal det gi opplysninger om en rekke forhold, deriblant samfunnets rutiner for inn- og utmelding, vilkår for medlemskap og medlemsregisterføring. Har tros- eller livssynssamfunnet rutiner for inn- og utmelding og/eller vilkår for medlemskap som er i strid med reglene i trossamfunnsloven § 2, må disse bringes i samsvar med loven før en registreringssøknad kan innvilges.

Regelverket krever også at registrerte tros- og livssynssamfunn skal føre register over medlemmene og daterte inn- og utmeldinger. Tros- og livssynssamfunn som krever økonomiske tilskudd etter trossamfunnsloven, skal på grunnlag av medlemsregisteret utarbeide og fremlegge en liste med medlemmenes fødselsnummer hvert år. Denne medlemslisten kontrolleres hvert år av Brønnøysundregistrene mot Folkeregisteret, Den norske kirkes medlemsregister og listene fra øvrige tros- og livssynssamfunn. Formålet med kontrollen er å avklare antallet tilskuddstellende medlemmer i de respektive tros- og livssynssamfunnene og dermed blant annet sikre et korrekt grunnlag for beregning og utbetaling av statstilskudd til tros- og livssynssamfunnene.

Kontrollen av listene med fødselsnummer gjør det for det første umulig å oppnå tilskudd for fiktive personer. For det andre, vil det synes i kontrollen dersom et medlem er født etter 1. januar i tilskuddsåret, død i foregående år, ikke bosatt i Norge, eller oppført som medlem i Den norske kirke eller i flere tros- eller livssynssamfunn som krever tilskudd. Ved dobbeltregistrering får ingen tros- eller livssynssamfunn tilskudd for vedkommende
Siden om lag 75 % av befolkningen er medlem i Den norske kirke eller i et annet tros- eller livssynssamfunn er det generelt sett mer sannsynlig at forsøk på å oppnå høyere tilskudd ved å føre ikke-medlemmers fødselsnummer på listen som sendes til kontroll, vil føre til dobbeltmedlemskap som reduserer statens utgifter, enn at det aktuelle tros- eller livssynssamfunnet lykkes i å øke tilskuddet.

Foreligger det opplysninger som kan tyde på at et tros- eller livssynsamfunn ikke følger lovens regler om inn- og utmelding og krever tilskudd for personer som ikke er gyldig innmeldt, skal Statsforvalteren vurdere behovet for nærmere undersøkelser samt om opplysningene gir grunn til å melde forholdet til politiet eller andre relevante myndigheter. Kommer Statsforvalteren til at tros- eller livssynssamfunnet har brutt lovens regler om inn- og utmelding og krevd tilskudd for personer som ikke er innmeldt i tråd med loven, kan samfunnet bli nektet tilskudd, og tilskudd som allerede har blitt utbetalt, kan bli krevd helt eller delvis tilbakebetalt, slik det er omtalt i loven § 6.

For høyt utbetalt tilskudd på grunn av uriktig medlemstall, eller på grunn av andre uriktige opplysninger som har betydning for tilskuddsvedtaket, kreves også tilbakebetalt, med mindre beløpet er bagatellmessig.

Bestemmelsene i trossamfunnsloven og -forskriften og kontrollsystemet som jeg har gjort rede for ovenfor, ble vedtatt under og av Solberg-regjeringen. Den årlige kontrollen av tilskuddstellende medlemskap var i det vesentligste den samme under den tidligere trossamfunnsloven som gjaldt frem til 2021. Etter mitt syn er det ikke avdekket uregelmessigheter av et slikt omfang at det er grunnlag for å si at Solberg-regjeringen eller den sittende regjeringen ikke hadde eller har kontroll over pengene som staten bruker på tro og livssyn, eller at det er nødvendig å sette inn strakstiltak.

Det er imidlertid viktig å sikre at vi har et godt fungerende regelverk og et tillitvekkende kontrollsystem. Derfor har jeg satt i gang et arbeid med å se på om regelverket og kontrollen bør strammes inn.