Spørsmål

Bent-Joacim Bentzen (Sp): Avisen Bodø nu har avdekket tidligere forskningssamarbeid mellom Nord universitet og land vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, på områder knyttet til beredskap, blant annet Russland. Nord har ikke innført samme krav til sikkerhetsmekanismer som andre universiteter. Universitetet i Sør-Øst har for eksempel innført krav til sikkerhetsklarering.
Hvorfor er det ulik praksis i norsk akademia når det kommer til sikkerhet, og vil statsråden sørge for like krav og retningslinjer ved norske universiteter?

Begrunnelse

Forskning utført ved nord har blant annet kartlagt norsk beredskap på Svalbard, politiets krisestab, og Kystvaktens rolle i arktiske redningsaksjoner.

Svar

Eileen Fugelsnes: Universiteter og høyskoler er underlagt de samme overordnede kravene og retningslinjene for sikkerhet. I tråd med nærhetsprinsippet i beredskapsarbeidet, som omtalt i Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen - Forberedt på kriser og krig, skal ansvar som hovedregel utøves av den virksomheten som er nærmest utfordringen. Dette gjelder også for virksomheter innenfor høyere utdanning og forskning. Det er altså den enkelte virksomhet som har ansvaret for å vurdere risiko og tilpasse sikkerhetstiltakene.

Regjeringen forventer at alle universiteter og høyskoler setter seg godt inn i regelverk knyttet til nasjonal sikkerhet, bygger nødvendig kunnskap og kompetanse internt i organisasjonen og søker råd hos relevante myndigheter ved behov. Dette er temaer som følges opp i styringsdialogen mellom Kunnskapsdepartementet og utdanningsinstitusjonene. Sentrale tiltak er redegjort for i Meld. St. 14 (2024-2025) Sikker kunnskap i en usikker verden og spenner fra arbeid med å tydeliggjøre relevant regelverk til etablering av møteplasser og utvikling av konkrete verktøy for å bistå institusjonene.

Samtidig er det slik at institusjonenes faglige profil varierer. Trussel- og risikobildet er også ulikt fra institusjon til institusjon. Dette gjør at konkrete sikkerhetstiltak og praksis kan variere uten at de overordnede kravene gjør det. Derfor er det er viktig at universiteter og høyskoler har tydelige og felles rammer for sitt sikkerhetsarbeid, samtidig som konkrete sikkerhetstiltak må kunne tilpasses den enkelte institusjons virksomhet og risikobilde.

Åpen forskning, akademisk frihet og internasjonalt samarbeid er grunnleggende verdier som vi ønsker å verne om. Slikt samarbeid er en forutsetning for kvalitet, utvikling og nyskaping i norsk forskning, og høyere utdanning. Dermed er det også viktig for vår økonomiske sikkerhet, jf. Nasjonal sikkerhetsstrategi. Dette gjelder også for land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, for eksempel Kina. Vi skal fortsatt samarbeide med Kina på de områdene som er av norsk interesse, herunder innenfor høyere utdanning og forskning. Men som på andre områder skal vi utvise økt aktsomhet. Her følger Norge en europeisk linje. Når det gjelder Russland, vil jeg understreke at alt forskningssamarbeid med russiske institusjoner er lagt på is etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022. Dette er i tråd med føringene fra norske myndigheter.

Regjeringens utgangspunkt er at norsk høyere utdanning og forskning skal være så åpen som mulig og så lukket som nødvendig. Målet er derfor ikke mest mulig sikkerhet for enhver pris, men en god balanse mellom åpenhet og sikkerhet. For å utvikle mest mulig presise tiltak, er det viktig at institusjonene har høy kunnskap og bevissthet om denne balansegangen. Dette er noe regjeringen jobber systematisk med langs flere spor.