Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): NRK omtalar 21.9 ei sak der eit barn med Downs syndrom blir nekta utsett skulestart. Både kommune og statsforvaltar har konkludert med at barnet, som fungerer som ein 2-3 åring, kan få god nok tilrettelegging på skulen. Sivilombodet har to gongar bedt statsforvaltar gjere ei ny vurdering.
Vil statsråden sørge for at det blir gjort ei gjennomgang av kommunane sin praksis med vurdering av utsett skulestart hos barn med Downs og andre diagnosar, og at foreldre, som kjenner barnet best, må bli lytta til i slike avgjerder?

Begrunnelse

Sivilombodet slår fast at skulen plikt til å tilrettelegge ikkje kan brukast som ein grunn til å seie nei til utsett skulestart, dersom det er tvil om barnet er modent nok for skule. Down syndrom Norge uttalar til NRK at dei opplever at praksisen med utsett skulestart varierer stort frå kommune til kommune, og meiner at dette går ut over barns rettstryggleik. Statsforvaltar brukar som grunngiving at barnets utfordringar er varige. Det reagerer foreldra på, og meiner at denne tolkinga av regelverket gjer at barn med funksjonsnedsettingar i praksis er ute frå ordninga med utsett skulestart. '
Denne saka er vond for familien, men også prinsipiell sidan det kan vere mange barn i liknande situasjonar, og at kommunar og statsforvaltar tolkar dagens regelverk ulikt. Det er behov for ein gjennomgang og tydeleggjering av regelverket, slik at barn med varige behov for tilrettelegging, også kan få vurdert sitt behov for utsett skulestart.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Utgangspunktet i norsk skole er at barn starter på skolen det året de fyller seks år. Dette bidrar til fellesskap, forutsigbarhet og et likt tilbud til alle barn. Muligheten for utsatt eller tidlig skolestart er imidlertid et viktig supplement til denne hovedregelen. Etter opplæringsloven § 2-4 skal kommunen la et barn begynne på skolen det året barnet fyller syv år, dersom foreldrene søker om det eller samtykker til det, og det etter en sakkyndig vurdering er tvil om at barnet er kommet langt nok i utviklingen sin til at det bør begynne på skolen det året det fyller seks år.

Det er den pedagogisk-psykologiske tjenesten i kommunen som skal sørge for den sakkyndige vurderingen. Videre er det kommunen som må avgjøre, basert på PP-tjenestens vurdering, om det er tvil om at barnet er modent nok til at det bør begynne på skolen. Foreldre kan også hente inn egen sakkyndig vurdering, og kommunen må i så fall ta hensyn til denne. Vedtaket er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, som kan påklages til statsforvalteren.

Retten til utsatt skolestart er ikke knyttet til noen diagnoser eller særlige utfordringer, men til en generell vurdering av om barnet er kommet langt nok i sin utvikling til at det bør begynne på skolen. Dette vil bero på en konkret helhetsvurdering, hvor barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Vurderingen skal ta utgangspunkt i det enkelte barnets forutsetninger, utvikling og behov. Barn er forskjellige og vil ha ulikt utbytte av ulike tilbud. Det skal alltid gjøres en individuell vurdering ut fra de ulike hensynene, uavhengig av om barnets utfordringer er av varig karakter eller ikke.

Hverken departementet eller Utdanningsdirektoratet har mottatt henvendelser som dette tidligere, eller har andre erfaringer som tilsier at det er særlige utfordringer på dette området. Sammenstilte tall fra statsforvalternes årsrapporter for 2025 viser at de behandlet totalt ti klager knyttet til utsatt skolestart etter opplæringsloven § 2-4 første ledd i 2025.

Jeg har ikke kjennskap til saken NRK omtaler utover det som fremkommer av artikkelen, og jeg kan uansett ikke gå inn i enkeltsaker.

Denne saken viser likevel at det kan oppstå krevende vurderinger i slike saker, og jeg ønsker derfor å innhente informasjon fra kommunene for å få belyst ulike problemstillinger.