Spørsmål

Joel Ystebø (KrF): Hva vil statsråden foreta seg for å unngå at dagens forvaltningspraksis kan innebære at barn med funksjonsnedsettelser i realiteten får et svakere vern gjennom reglene om utsatt skolestart enn det Stortinget har forutsatt?

Begrunnelse

Sivilombudet har i en sak om utsatt skolestart for et barn med Downs syndrom to ganger kritisert Statsforvalterens vurdering og bedt om ny behandling. Foreldrene opplever at hensynet til skolens tilretteleggingsplikt brukes for å avslå utsatt skolestart, selv når barnet har betydelige utviklingsmessige utfordringer. Saken er også omtalt av NRK.

Denne historien reiser spørsmål om rettssikkerheten til barn med funksjonsnedsettelser og om ordningen med utsatt skolestart i praksis er tilgjengelig for dem den særlig er ment å hjelpe.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Utgangspunktet i norsk skole er at barn starter på skolen det året de fyller seks år. Dette bidrar til fellesskap, forutsigbarhet og et likt tilbud til alle barn. Muligheten for utsatt eller tidlig skolestart er imidlertid et viktig supplement til denne hovedregelen. Etter opplæringsloven § 2-4 skal kommunen la et barn begynne på skolen det året barnet fyller syv år, dersom foreldrene søker om det eller samtykker til det, og det etter en sakkyndig vurdering er tvil om at barnet er kommet langt nok i utviklingen sin til at det bør begynne på skolen det året det fyller seks år.
Det er den pedagogisk-psykologiske tjenesten i kommunen som skal sørge for den sakkyndige vurderingen. Videre er det kommunen som må avgjøre, basert på PP-tjenestens vurdering, om det er tvil om at barnet er modent nok til at det bør begynne på skolen. Foreldre kan også hente inn egen sakkyndig vurdering, og kommunen må i så fall ta hensyn til denne. Vedtaket er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, som kan påklages til statsforvalteren.

Retten til utsatt skolestart er ikke knyttet til noen diagnoser eller særlige utfordringer, men til en generell vurdering av om barnet er kommet langt nok i sin utvikling til at det bør begynne på skolen. Dette vil bero på en konkret helhetsvurdering, hvor barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Vurderingen skal ta utgangspunkt i det enkelte barnets forutsetninger, utvikling og behov. Barn er forskjellige og vil ha ulikt utbytte av ulike tilbud. Det skal alltid gjøres en individuell vurdering ut fra de ulike hensynene, uavhengig av om barnets utfordringer er av varig karakter eller ikke.

Jeg har ikke kjennskap til saken NRK omtaler utover det som fremkommer av artikkelen, og jeg kan uansett ikke gå inn i enkeltsaker.

Saken viser likevel at det kan oppstå krevende vurderinger i slike saker. Som jeg uttalte i svar på spørsmål nr. 3872 ønsker jeg derfor å innhente mer informasjon fra kommunene for å få belyst ulike problemstillinger.