Spørsmål

Morten Stordalen (FrP): Vil statsråden sørge for at søknader om utsatt skolestart i større grad vektlegger foreldrenes ønske og at barnets utviklingsnivå ved oppstarts tidspunktet også hensytas mer ved slike søknader der barnet opplagt har et lavere utviklingsnivå enn jevnaldrende barn.

Begrunnelse

Foreldre til barn med Downs syndrom opplever tydeligvis at det er vanskelig å få til utsettelse for skolestart. Dette fordi funksjonsnivået ved oppstartsåret ikke vektlegges i vurderingene av slike søknader. Selv om det i noen tilfeller er opplagt at modenhetsnivået ligger langt under jevnaldrende ved oppstartsåret. Et foreldrepar i Sandefjord kommune har nå opplevd å få avslag på sin søknad om utsatt skolestart for sitt 6 år gamle barn med Downs syndrom, dette på tross av at barnet vurderes å fungere på nivå med en 2-3 åring. Sandefjord kommune og Statsforvalteren har avslått søknaden og klagen og viser til sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten.
Sivilombudet har for andre gang bedt Statsforvalteren vurdere saken på nytt, og stiller spørsmål ved begrunnelsen for avslaget.
Downs Syndrom Norge mener praksisen for utsatt skolestart varierer for mye mellom kommuner, noe som kan svekke barns rettssikkerhet. Sivilombudet har nå for andre gang bedt Statsforvalteren vurdere saken på nytt, og stiller spørsmål ved begrunnelsen for avslaget. Dette viser at det er grunnlag for å komme med tydelige presiseringer slik at foreldre og andre fagkyndige i større grad kan bli hørt. Hva vil statsråden foreta seg med hensyn til denne problemstillingen.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Utgangspunktet i norsk skole er at barn starter på skolen det året de fyller seks år. Dette bidrar til fellesskap, forutsigbarhet og et likt tilbud til alle barn. Muligheten for utsatt eller tidlig skolestart er imidlertid et viktig supplement til denne hovedregelen. Etter opplæringsloven § 2-4 skal kommunen la et barn begynne på skolen det året barnet fyller syv år, dersom foreldrene søker om det eller samtykker til det, og det etter en sakkyndig vurdering er tvil om at barnet er kommet langt nok i utviklingen sin til at det bør begynne på skolen det året det fyller seks år.

Det er den pedagogisk-psykologiske tjenesten i kommunen som skal sørge for den sakkyndige vurderingen. Videre er det kommunen som må avgjøre, basert på PP-tjenestens vurdering, om det er tvil om at barnet er modent nok til at det bør begynne på skolen. Foreldre kan også hente inn egen sakkyndig vurdering, og kommunen må i så fall ta hensyn til denne. Vedtaket er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, som kan påklages til statsforvalteren.

Retten til utsatt skolestart er ikke knyttet til diagnoser eller nærmere definerte utfordringer, men til en generell vurdering av om barnet er kommet langt nok i sin utvikling til at det bør begynne på skolen. Vurderingen vil bero på en konkret helhetsvurdering, hvor barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Vurderingen skal ta utgangspunkt i det enkelte barnets forutsetninger, utvikling og behov. Barn er forskjellige og vil ha ulikt utbytte av ulike tilbud. Det skal alltid gjøres en individuell vurdering ut fra de ulike hensynene, uavhengig av om barnets utfordringer er av varig karakter eller ikke. Foreldrenes syn vil være sentralt i vurderingene av hva som er barnets beste i saken, da det er de som kjenner barnet best.

Dagens lovbestemmelse innebærer at vedtak om utsatt skolestart bare kan fattes dersom foreldrene ønsker det og en sakkyndig vurdering underbygger at det er tvil om at barnet er kommet langt nok i sin utvikling til at det bør begynne på skolen. Foreldrenes syn veier altså tungt, men må understøttes av en sakkyndig uttalelse. Dersom foreldrene ikke er enige i den sakkyndige uttalelsen kommunen henter inn fra pedagogisk psykologisk tjeneste i kommunen, kan de hente inn en egen sakkyndig uttalelse, som kommunen må ta med i betraktning når den vurderer saken.

Jeg mener at loven er tydelig på at barnets utvikling skal tillegges vekt når søknader om utsatt skolestart behandles, og at foreldrenes syn veier tungt. Saken fra Sandefjord viser at det likevel kan oppstå krevende vurderinger i slike saker. Jeg har ikke kjennskap til saken utover det som fremkommer av artikkelen, og jeg kan uansett ikke gå inn i enkeltsaker.
Som jeg uttalte i svar på spørsmål nr. 3872 og nr. 3877 ønsker jeg å innhente mer informasjon fra kommunene for å få belyst ulike problemstillinger.