Spørsmål

Bengt Fasteraune (Sp): Vil statsråden vurdere om regelverket for toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester gir tilstrekkelig rom for skjønn i saker der kommunen har levert nødvendige og lovpålagte tjenester, men likevel mister refusjon på grunn av formelle feil?

Begrunnelse

Evje og Hornnes kommune har over tid gitt omfattende helse- og omsorgstjenester til en bruker med store behov. Tjenestene er gitt i tråd med behovet, og kostnadene er reelle. Det er ikke tvil om at kommunen har gjort jobben sin.

Likevel har kommunen fått avslag på refusjon fordi det manglet enkeltvedtak for deler av perioden (juni–oktober). Kommunen har vært i dialog med Helsedirektoratet, men fått beskjed om at regelverket ikke åpner for unntak.

Konsekvensen er et tap på om lag 4,2 millioner kroner. For en liten kommune er dette et svært stort beløp, og det påvirker handlingsrommet og andre tjenester.

Det er riktig at staten stiller krav til dokumentasjon. Samtidig framstår det som urimelig når kommunen har levert lovpålagte tjenester, og staten ikke har lidt noe økonomisk tap. I denne saken handler det ikke om manglende tjenesteyting eller uberettiget bruk av midler, men om manglende dokumentasjon i form av et enkeltvedtak for deler av perioden.

Kommunen har i ettertid strammet inn rutiner for å unngå at dette skjer igjen.

Saken reiser derfor et prinsipielt spørsmål: Bør det være rom for en konkret vurdering i slike tilfeller, slik at konsekvensene ikke blir uforholdsmessig store sett opp mot feilen?

Svar

Bjørnar Skjæran: Tilskuddsordningen for ressurskrevende tjenester skal legge til rette for at kommunene kan gi et best mulig tjenestetilbud til mottakere som har et stort bistandsbehov og krav på omfattende helse- og omsorgstjenester.
Da tilskuddsordningen ble innført i 2004, avløste den en ordning over Kommunal- og regionaldepartementets skjønnsmidler. Tilskuddsordningen har blitt justert gjennom årene, blant annet modellen for beregning av tilskuddet, men grunnprinsippene har vært de samme hele tiden. Ordningen er en søknadsbasert refusjonsordning med klare og objektive kriterier som kommunene er godt kjent med, hvor kommunene selv har ansvaret for å be om refusjon og dokumentere sine krav.
Tilskuddskriterier, krav til søknad og rapportering, frister og ordningen som sådan beskrives i et årlig rundskriv fra Helsedirektoratet. For tjenester der helse- og omsorgslovgivningen stiller krav om enkeltvedtak, ligger det i bunn at dette enkeltvedtaket må foreligge for at kommunen kan søke om tilskudd. Tilskuddsordningen omfatter ikke tjenester som gis før et enkeltvedtak fattes eller som gis på et tilbakedatert vedtak, med mindre sistnevnte skyldes utrednings- og vurderingstid. I rundskrivet for 2026 (rundskriv IS-42026) framkommer dette av punkt 3.2.9.
Enkeltvedtak skal sikre mottakernes rettssikkerhet, sørge for åpenhet om tjenestene som er innvilget og gi mottakerne mulighet til å klage, samt bidra til at innbyggere i like situasjoner behandles likt. Det vil også være et grunnlag som er viktig for å kunne etterprøve kommunenes krav og ha en forsvarlig forvaltning av tilskuddsordningen. Dersom det skulle bli åpnet for unntak, vil det utfordre kontrollen med tilskuddsordningen og svekke hensynet til likebehandling av kommunene.