Spørsmål

Jørgen Kosmo (A): Hvorledes er kommunalministerens svar å forstå i forhold til de regnskapsforskrifter som ligger til grunn for kommunal regnskapsførsel, og innebærer avgjørelsen at fylkesmannens tolkning av regnskapsforskriften ikke anses å være i samsvar med departementets forståelse og at det vil bli sendt ut ny veiledning til kommunene om hvorledes regelverket skal forstås?

Begrunnelse

I forbindelse med vedtak i Bergen bystyre om å tilbakebetale byens vann- og avløpsabonnenter 120 mill. kr, er det oppstått strid om forståelsen av regnskapsforskriftene. Bystyreflertallet ønsket å føre hele tilbakebetalingen på 2003-regnskapet selv om beløpet skulle tilbakebetales i løpet av 8-10 år. Bystyremindretallet anket saken til fylkesmannen som gav mindretallet rett i at kommunen ikke kunne avsette penger på den måten når den samtidig går med underskudd. Dette prinsippet følger, ifølge fylkesmannen i Hordaland, av regnskapsforskriften § 9 hvor det slås fast at det ikke skal gjennomføres avsetninger eller overføringer til investeringsregnskapet hvis kommunene i samme året har et regnskapsmessig merforbruk. Bystyreflertallet har anket saken inn for Kommunal- og regionaldepartementet som ber fylkesmannen omgjøre sin avgjørelse i saken. "Etter en samlet vurdering finner Kommunal- og regionaldepartementet at det er grunnlag for å føre det omtalte beløpet i 2003-regnskapet" heter det i begrunnelsen fra departementet.

Svar

Erna Solberg: Jeg viser også til svar på spørsmål nr. 787 fra stortingsrepresentant Audun Bjørlo Lysbakken som omhandler samme sak.
I Bergen kommunes regnskap for 2003 er det avsatt 120 mill. kr i forbindelse med bystyrets vedtak om å tilbakebetale vann- og avløpsgebyrer til innbyggerne. Dette ble klaget inn for fylkesmannen, som gav klagerne medhold i at en slik avsetning ikke er i tråd med regelverket. I brev av 8. mars 2005 forespør Bergen kommune om Kommunal- og regionaldepartementets vurdering av saken.
Den aktuelle avsetningen som er foretatt, er i regnskapet gjennomført som en utgiftsføring som belaster årets driftsresultat. Den sentrale problemstillingen i saken er om kommunen har grunnlag for å gjennomføre en slik utgiftsføring. Denne problemstillingen må vurderes i forhold til kommuneloven § 48, som angir at alle kjente utgifter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes.
Den aktuelle avsetningen er ikke å betrakte som disponering av årets driftsresultat. Regnskapsforskriften § 9 er således ikke relevant for å vurdere om det er grunnlag for utgiftsføringen i denne saken.
Departementet har lagt til grunn at Bergen kommune selv anser det aktuelle beløpet som kjent i 2003. Departementet har i sin vurdering derfor kommet til at kommunen har tilstrekkelig grunnlag for å utgiftsføre beløpet i 2003.
Departementet betrakter denne saken som et spørsmål om tolkning av regelverket i en enkeltsak, og anser det ikke som nødvendig å gi nærmere generell veiledning om regelverket som følge av denne saken.