Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:709 (2010-2011)

Innlevert: 18.01.2011
Sendt: 19.01.2011
Besvart: 26.01.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Verdighetsgarantien ble gjeldende fra 01.01.2011. I Aftenposten 18. januar står det om eldre som opplever at garantien blir brutt. Statsråden oppfordrer i den sammenheng eldre til å klage. Mange eldre er på grunn av sin helsetilstand ikke i stand til å utforme en klage. Det er derfor behov for å senke terskelen for å klage på brudd på verdighetsgarantien.
Vil statsråden opprette en gratis hjelpetelefon som pasienter og pårørende kan ringe for å melde brudd og få hjelp til å utforme klagen?

Begrunnelse

En hjelpetelefon, eventuelt med tilhørende nettside, vil kunne bidra til å skaffe en oversikt over hvor mange som opplever at verdighetsgarantien blir brutt, og henvendelsene vil kunne bidra til en oversikt over hva som er behovene rundt om i kommunene. Det er behov for økte bevilgninger til kommunene for å oppfylle verdighetsgarantien.
Pasient- og brukerombudet vil være en naturlig instans å forankre en slik hjelpetelefon hos. Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i tjenestene. Ombudet gir råd, veiledning og informasjon om rettigheter som pasient, bruker eller pårørende. Pasient- og brukerombudet skal også bistå med å formulere og videreformidle spørsmål eller klage til rette instans.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Tall fra Staten helsetilsyn viser at rundt 50 prosent av de som retter klager mot kommunen på rett til nødvendig helsehjelp får helt eller delvis medhold i klagen. En så stor omgjøringsprosent gir grunn til å tro at flere ville ha vunnet på å fremme en klage dersom de ikke er fornøyd med tjenestetilbudet.
Det kan være flere årsaker til at ikke flere klager på tilbudet de mottar fra kommunen. En årsak kan være – som stortingsrepresentant Dåvøy er inne på - at terskelen for å klage oppfattes som for høy eller at den enkelte ikke er i stand til selv å utforme en klage. Andre årsaker kan være at den enkelte i dialog med kommunen kommer frem til en bedre ordning, eventuelt at en ikke tror en klage vil kunne føre frem. Endelig kan enkelte unnlate å klage av frykt for å bli oppfattet som vanskelige.
Vedtak om plass på sykehjem eller tilbud om hjemmesykepleie fattes i dag som enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser. Det følger av denne lovens bestemmelser at vedtaket skal begrunnes. Samtidig skal det gis nærmere opplysninger om adgangen til å klage, hvem som er klageinstans og den nærmere fremgangsmåten ved klage. Samtidig har kommunen en generell veiledningsplikt etter forvaltningsloven som skal gi den enkelte muligheter til å ivareta sine interesser i den enkelte sak. Slik veiledning kan skje gjennom brev eller over telefon. Kommunen skal også, dersom det er behov for det, bistå med å utforme klagen.
Som stortingsrepresentant Dåvøy er inne på i sin begrunnelse for spørsmålet, er det i alle fylker opprettet et eget pasient- og brukerombud. Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i tjenestene. Pasient- og brukerombudet yter gratis bistand til den enkelte pasient og bruker i form av å bistå denne i kontakten med helsetjenesten og eventuelt bistå ved utforming av klage. Pasient- og brukerombudet har egen nettside, og kan nås over telefon, e-post og brev.
Jeg tror derfor vi kan oppnå mer med tanke på antall klager gjennom fortsatt informasjon om det tilbudet vi allerede har. Jeg kan i den forbindelse opplyse om at Helsetilsynet i Hordaland på sine hjemmesider rapporterer om rekordmange klager på helsetjenesten i 2010, noe som for øvrig er en tendens de har observert de siste fire årene. Økningen er jevnt fordelt på kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. I kommunene gjelder de fleste klagene rett til pleie- og omsorgstjenester, herunder plass i sykehjem. Helsetilsynet i Hordaland er i tvil på hva som kan begrunne denne økningen i antall klager, men antar det hovedsakelig skyldes bedre informasjon om klageadgang og større oppmerksomhet fra media på alvorlige tilsynssaker.