Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Mener statsråden det er beredskapsmessig, informasjonsmessig og sikkerhetsmessig uproblematisk å stenge ned FN-sambandet for radio og utelukkende basere all informasjon om krisesituasjoner mv. på digitale radionett med lavere dekningsgrad, og som er enklere å slå ut i et rettet angrep mot norske interesser?

Begrunnelse

Moderne teknologi er i all hovedsak positivt og stadig mer av offentlig kommunikasjon skjer digitalt gjennom fiberkabel. En tilstreber å sikre informasjonslinjer som "går i sirkel" for å hindre at kabelbrudd får dramatiske konsekvenser for store deler av infrastrukturen og kommunikasjonen i landet.
Likevel opplevde vi i forrige uke en svært spesiell situasjon da et dobbelt kabelbrudd viste oss hvor sårbare vi egentlig er og hvor store konsekvenser små ting kan få. Dersom en ønsker å lamme hoveddelen av landets digitale infrastruktur, kan en med overraskende enkle grep påføre langvarig skade.
I dag kan FN-båndet (vanlig radio) benyttes for å gi folk oppdateringer og informasjon når digitale samband faller ut. Det er mer krevende å få hele FN-sambandet ned enn å hindre digital kommunikasjon som går på få linjer. Når en kan sende vital informasjon til befolkningen både digitalt og analogt (over FN-båndet) gir det myndighetene bedre mulighet til å sikre at informasjon kommer frem til befolkningen i krisesituasjoner.
Mens terrorfaren øker og mulighetene for anslag mot vital infrastruktur er åpne, vedtok Stortingets flertall nylig ny dato for nedstengning av det FN-baserte radionettet.

Svar

Knut Storberget: Når det gjelder det beredskapsmessige er varsling av sivilbefolkningen et av de sentrale, tradisjonelle sivilforsvarstiltak. Hensikten med varsling har tradisjonelt vært å gi varsel om luftangrep og varsel om at viktig informasjon fra myndighetene blir sendt på radio. Sivilforsvaret har etablert et landsdekkende varslingssystem bestående av utendørstyfoner med ulike typer signaler. Det finnes i dag 1250 slike varslingsanlegg i drift. Tyfonvarslingen er basert på at det finnes tilhørende prosedyrer for formidling av viktige beskjeder via kringkasting eller andre tekniske hjelpemidler.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har bl.a. som oppgave å identifisere og synliggjøre risiko og sårbarheter i samfunnet. Etter den doble fiberfeilen i Telenors nett mandag 23. mai har DSB bedt om tilbakemelding fra fylkesmennene og viktige sektoransvarlige myndigheter på hvorvidt og eventuelt hvilken måte bruddet i tele og datanettet direkte eller indirekte ble vurdert å utgjøre en utfordring for sikkerheten eller driften av viktige samfunnsfunksjoner. DSB ber og om hvorvidt en hendelse av denne typen er vurdert i forbindelse med utarbeidelse av kontinuitets- og beredskapsplaner, og om beredskapstiltak ble satt i verk og hvilke disse var. Innrapporteringen vil bli brukt som grunnlag til vurdering av sårbarheten på nasjonalt nivå, samt bidra til økt kompetanse om effekter av svikt i kritisk infrastruktur.
På den informasjonsmessige siden slår Kringkastingsloven fast en plikt for kringkastere til å sende meldinger fra statsmyndigheter når det har vesentlig betydning. NRK har en beredskapsmessig viktig funksjon som formidler av myndighetenes informasjon ved nasjonale kriser og katastrofer.
I Meld. St. 8 (2010 – 2011) Digitalisering av radiomediet er avviklingen av FM – sendingene omhandlet. Kulturdepartementet legger i meldingen til grunn at NRK P1s rolle som beredskapskanal blir ivaretatt fullt ut både med FM- og DAB-distribusjon. Det forutsettes videre at FM ikke avvikles uten å være erstattet av et tilbud som fremdeles sikrer hele folket tilgang til radiosendingene. I dag når NRK P1 ut til ca. 99,5 % av befolkningen. For at NRK skal kunne avvikle FM sendingene, blir det satts om vilkår at digital husstandsdekning skal være tilsvarende høy. Stortingsflertallet sluttet seg til meldingens konklusjoner (jf. Innst. 329 S (2010-2011)).