Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): Kirken har en utfordring med at de ikke har et IKT-system som er kompatibelt på alle nivå. Dette gir mye ekstra arbeid og er en lite rasjonell måte å drifte på. Finansieringsansvaret for kirkens IKT-system er delt mellom kommunen og staten.
Hva må til for at kirken skal få fullt utbytte og et optimalt IKT-system som er kompatibelt og ser statsråden for seg en mulighet for at staten og kommunene kan samarbeide om finansieringen av en slik løsning?

Begrunnelse

Den norske kirkes IKT-system har forskjellige leverandører og systemer, noe som gjør at de lokale og sentrale kirkelige organ ikke kan samarbeide. Dette gjør at det må utføres mye dobbelt arbeid i kirkelige organ som kunne vært unngått ved å ha samme system både lokalt og sentralt.
En utfordring for kirken er at det er et todelt finansieringsansvar for kirkens IKT-system. Alle landets kommuner har ansvaret for de lokale kirkene og det kan være en stor utfordring å enes om at de alle skal ha et felles IKT-system.
Staten har ansvar for den sentrale kirken inkludert prosten som nødvendigvis må kommunisere både med den lokale kirken, biskopen og kirken sentralt.
Kirken selv er opptatt av å bli samlet til en IKT-kirke for å drifte mest mulig effektivt.

Svar

Rigmor Aasrud: Menighetene (kirkelige fellesråd og menighetsrådene) kjøper i dag ikt-tjenester fra ulike leverandører, eller får sine ikt-tjenester levert av kommunen, mens bispedømmene og Kirkerådet, som er statlige forvaltningsorganer, får ikt-tjenester levert ved OVF-nett (Opplysningsvesenets fond).
Jeg er kjent med at det over tid har pågått et arbeid i regi av Kirkerådet og KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon med utredninger knyttet til en fremtidig felles ikt-løsning for Den norske kirke.
Departementet har i årene 2009–2011 tildelt 3,5 mill. kroner til utredningsarbeidet. I tillegg er det gitt midler til tilrettelegging for elektronisk føring av kirkebøker, som er et tiltak som relativt raskt vil kunne redusere noe av det dobbeltarbeidet i kirken som representanten omtaler.
Utredningsarbeidet i regi av Kirkerådet har bestått i bl.a. å definere arkitektur, standarder og krav til de ikt-løsninger som Den norske kirke skal kunne benytte, samt modeller for styring, organisering og finansiering. Det er etter det jeg forstår prosjekt- og styringsgruppen i Kirkerådet/KA sin intensjon gjennom utredninger å kartlegge og klargjøre hvilke forhold som er nødvendige for å optimalisere en eventuell felles ikt-løsning. Jeg viser til dette.
Når det gjelder samarbeid mellom staten og kommunene om finansiering, mener jeg at en eventuell felles ikt-løsning for Den norske kirke må reflektere oppgave- og ansvarsfordelingen i kirken, herunder den økonomiske ansvars- og oppgavefordelingen mellom staten og kommunene.