Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Karin S. Woldseth (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:935 (2011-2012)

Innlevert: 29.02.2012
Sendt: 29.02.2012
Besvart: 06.03.2012 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Karin S. Woldseth (FrP)

Spørsmål

Karin S. Woldseth (FrP): Hva vil utenriksministeren gjøre for å bidra til at kristne og andre livssynsminoriteter i Midtøsten og Nord-Afrika blir behandlet med toleranse og respekt?

Begrunnelse

Som kjent har kristne og andre livssynsminoriteter i både landene som har fått ny politisk ledelse etter den arabiske våren, men også i de gamle regimene, blitt utsatt for forfølgelse, trusler og vold. Mange av disse kan ikke lenger bevege seg fritt eller forkynne sin tro annet enn i skjul.
Apartheidpolitikken som føres i nye og gamle regimer i Midtøsten kan fort gå fra arabisk vår til islamistisk fimbulvinter, og får store konsekvenser for de nevnte minoritetene.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Minoriteter er utsatt, ikke minst i urolige tider med politiske endringer og ved økonomisk og sosial uro. Norge følger utviklingen i Midtøsten og Nord-Afrika tett og vil fortsette å reagere på krenkelser av livssyns- og ytringsfriheten som en grunnleggende menneskerettighet.
Norge støtter fremveksten av velfungerende rettsstater i Midtøsten og Nord-Afrika som sikrer rettigheter for alle borgere uavhengig av livssyn, etnisitet, kjønn eller seksuell legning gjennom hele bredden av vårt engasjement. Jeg annonserte i november 2011 et eget minoritetsprosjekt i Utenriksdepartementet for å fordype vårt pågående arbeid med minoriteter både gjennom økt politisk fokus, tiltak på landnivå samt gjennom arbeid i de multilaterale organisasjonene. Våre utenriksstasjoner kartlegger situasjonen i enkeltland slik at vi i samarbeid med norske og internasjonale organisasjoner og kunnskapsmiljøer kan videreutvikle vårt engasjement og målrette tiltak. I arbeidet prioriteres dialog med norske livssynsorganisasjoner. Vi har også økt støtten til uavhengige lokale menneskerettighetsorganisasjoner som spiller en viktig rolle i den demokratiske utviklingen i regionen. Samtidig må vi være varsomme i dette arbeidet så vi ikke utsetter minoritetene vi vil beskytte for større fare ved å fokusere på dem.
Norge har høy internasjonal profil når det gjelder livssynsfrihet. Særlig har den såkalte landhøringsmekanismen (UPR) vist seg å være en god anledning til å ta opp problemer på en konstruktiv måte i en multilateral kontekst. Vi tar jevnlig opp situasjonen for spesifikke livssynsminoriteter i FNs menneskerettighetsråd, og vil fortsette med dette. OSSE og Europarådet er andre sentrale arenaer for å følge opp minoritetsinitiativet.
Landene i Midtøsten og Nord-Afrika må ta ansvar for sin egen demokratiske utvikling. I denne prosessen vil vi fortsette å minne dem på hvilke menneskerettighetsforpliktelser de har. Det finnes også positive signaler. I Marokko førte for eksempel fjorårets reform til at grunnloven nå understreker landets religiøse og etniske mangfold og garanterer religionsfrihet. Jeg vil fortsette å ta opp livssynsminoriteters situasjon i mine samtaler med politiske ledere, opposisjon og sivilt samfunn, slik jeg gjorde under min rundreise i regionen forrige uke.