Spørsmål

Torgeir Trældal (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvordan man kan redusere grensehandelen ved å ta hensyn til det under jordbruksoppgjøret?

Begrunnelse

Nordmenn handlet for 11,5 milliarder kroner på dagsturer til utlandet i 2011,en økning på 9 prosent fra året før, ifølge SSB. Norge går glipp av store skatteinntekter og mange arbeidsplasser.

Svar

Lars Peder Brekk: Den norske matsektorens konkurransekraft i forhold til omverdenen, herunder grensehandelen, er ett av flere kryssende hensyn som vurderes og avveies under jordbruksoppgjøret. Jordbruksoppgjøret påvirker råvarekostnadene til matindustrien, og er en av grunnene til forskjeller i prisnivå på mat mellom Norge og Sverige.
Det er imidlertid viktig å poengtere at effekten av jordbruksoppgjøret påvirker tidlig i verdikjeden. Flere andre forhold har også stor betydning for prisforskjellen, bl.a. et høyt lønns- og kostnadsnivå i Norge, høye distribusjonskostnader, maktforhold i verdikjeden, valutakurser osv. Disse forholdene reguleres ikke i jordbruksoppgjøret.
En del matvarer er viktige grensehandelsvarer, men grensehandelen omfatter også en rekke andre varer og tjenester, hvor prisnivået er lavere i Sverige enn i Norge. Iflg. Eurostats prisnivåindekser er forbrukerprisene høyere i Norge enn i Sverige på alle grupper av varer og tjenester til personlig konsum. Det har bl.a. grunnlag i et høyt lønns- og kostnadsnivå i Norge.
Grensehandel er et fenomen på alle grenser mellom land der forskjeller i lønns- og prisnivå gjør det lønnsomt å handle de varene som er billigere på den andre siden av grensen.
Når det gjelder mat og alkoholfrie drikkevarer, har forbrukerprisene i Norge steget med knapt 1 prosent fra juli 2009 t.o.m. februar 2012, iflg. Statistisk sentralbyrå. Tall fra søsterbyråene i våre naboland viser at prisene i samme periode har steget med 4 prosent i Sverige og med 7,7 prosent i Danmark, målt i lokal valuta. Disse tallene tyder ikke på at det har vært økende prisforskjeller i norsk disfavør i de senere årene.
Som nevnt foran er imidlertid hensynet til konkurransekraft et viktig hensyn under jordbruksoppgjøret. Samtidig er lønnsomhet i alle ledd av verdikjeden nødvendig for en robust og omfattende matsektor i Norge.