Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Rigmor Andersen Eide (KrF) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1923 (2011-2012)

Innlevert: 14.09.2012
Sendt: 14.09.2012
Besvart: 20.09.2012 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum

Rigmor Andersen Eide (KrF)

Spørsmål

Rigmor Andersen Eide (KrF): Vil statsråden gå i dialog med landbrukets organisasjoner for å komme fram til smidige løsninger og tilpassede ordninger der bruksstørrelse, arrondering og teknologi gjør det vanskelig å oppfylle kravene i forskriftens § 10?

Begrunnelse

Den 22. april 2004 trådte Forskrift om hold av storfe i kraft. Flere av enkeltparagrafene i forskriften har trådt i kraft etter denne datoen, for å gi bønder som driver grovforbasert storfehold nødvendig tid til omstilling og omlegging av driftsmåter. En av disse paragrafene er § 10, med overskriften «Mosjon». § 10 trer i kraft 1. januar 2013 for storfe som holdes i løsdrift.
Kravet om fri bevegelse og mosjon på beite i minst 8 uker for storfe er i utgangspunktet berettiget, og av stor viktighet for dyrevelferden. lmidlertid har det foregått en vesentlig omlegging av driftsformen innen grovforbasert storfehold i årene siden forskriften ble utformet i 2OO4. Det har
vært en rask utvikling mot færre, men vesentlig større bruk i næringen.
Mange bønder har de seneste årene investert i svært store løsdriftsfjøs, ofte kaldfjøs med ventilasjon og utlufting som gjør luftkvaliteten tilnærmet lik utendørs luft. For å nå målet om tilstrekkelig inntjening i forhold til investeringene, har også mange investert i melkeroboter for å takle arbeidsmengden når antallet melkekyr ligger i størrelsesorden 50 - 100 pr. bruk.
Særlig når det gjelder storfjøs med melkerobot kan ikrafttredelsen av § 10 i forskriften 1. januar neste år medføre store praktiske problemer. Melkingen i slike fjøs foregår ikke til faste tider i døgnet. Kyrne har lært å bruke melkeroboten ved følt behov for melking. Dette, og det store antallet melkekyr i slike fjøs, gjør at melkingen foregår nesten kontinuerlig gjennom hele døgnet. I de aller fleste tilfeller har hvert fjøs kun en melkerobot som tar unna all melkingen.
Det største problemet for bruk med store robotfjøs vil bli å kombinere mosjons- og beitekravet i forskriftens § 10 med døgnbasert robotmelking av buskapen. Mange av de nye storfjøsene med melkerobot har ikke beiteland av tilstrekkelig størrelse for en så stor buskap i umiddelbar nærhet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Jeg vil først vise til at kravet om fri bevegelse og mosjon på beite for alle dyr, også de som går i løsdrift, kom inn i forskriften i 2004. For dyr i løsdrift, ble det gitt mer enn åtte års overgangsfrist, fram til 1/1-2013.
Dersom beitekravet ikke lar seg oppfylle, åpner forskriften for at egnet luftegård kan brukes. Alle som har bygget løsdriftsfjøs etter 2004, har vært klar over at dette kravet ville tre i kraft fra årsskiftet 2013.
Jeg har bedt Mattilsynet om å komme med en oversikt over hvilke produsenter som vil ha problemer med å oppfylle beitekravet, og hvilke som også vil få problemer med å benytte luftegård som alternativ til beite.
Oversikten skal også synliggjøre når de forskjellige løsdriftsfjøsene ble bygget, før eller etter kravet om beite kom inn i forskriften fra 2004.
Når oversikten foreligger, vil jeg med bakgrunn i omfanget av eventuelle problemer vurdere om det er behov for en nærmere dialog med landbrukets organisasjoner om gjennomføring av kravet.