Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): Er statsråden kjent med at personer med oppholdstillatelse i Norge utsettes for spionasje og utpressing, og hva gjør statsråden for å forhindre dette?

Begrunnelse

Norske medier kunne tirsdag 9. oktober meddele at personer i Norge med sudansk opphav hadde blitt utsatt for overvåkning og utpressing av en person som meldte tilbake til en sudansk diplomat i Norge, og at personen var pågrepet av PST.
Morton Zakaria, leder i Den sudanske forening i Norge, hevder at den sudanske ambassaden overfor noen har drevet en utpressingstaktikk for å få dem til å jobbe som spioner for seg.
Avdelingsdirektør i PST, Jan Glent, sier at flyktningspionasje er noe en ser mye av i diktaturer som er i konflikt, som Norge tar imot flyktninger fra. Det typiske er at diktaturene overvåker personer i utlandet, og legger press på dem igjennom å true med represalier mot personenes familier i hjemlandet. Siktemålet med denne typen virksomhet er, i følge Glent, å undergrave, nøytralisere eller eliminere politisk opposisjon gjennom å overvåke, kontrollere, og på ulike måter true opposisjonelle i eksil.

Svar

Grete Faremo: Politiloven § 17b fastsetter at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal forebygge og etterforske ulovlig etterretningsvirksomhet. Ulovlig etterretningsvirksomhet omfatter også flyktningespionasje, som spørsmålet omhandler. Med flyktningespionasje menes fremmed etterretningsvirksomhet rettet mot utlendinger i Norge.
Det framgår av Politiets sikkerhetstjenestes åpne trusselvurdering for 2011 at

"[...] enkelte stater som er kjent for å begrense sine borgeres demokratiske rettigheter, overvåker personer bosatt i Norge for å få informasjon om eksilmiljøer og regimefiendtlig aktivitet. Dette gjør de blant annet ved å infiltrere flyktning- og eksilmiljøer og å overvåke grupper og enkeltpersoner via Internett og mobiltelefon. Slik overvåkning følges i mange tilfeller av trusler eller sanksjoner mot personen det gjelder eller familien i opprinnelseslandet."

Utlendinger som har begått straffbare handlinger, kan foruten å straffes også utvises med hjemmel i utlendingsloven. Vilkårene for utvisning vil variere avhengig av hva slags oppholdsgrunnlag utlendingen har i Norge. Disse sakene håndteres på vanlig måte av påtalemyndigheten og utlendingsforvaltningen.
I den grad PST avdekker slik virksomhet utøvd av diplomater vil man måtte forholde seg til Wien-konvensjonens regler for diplomaters samkvem og virke.
Beslutning om å iverksette tiltak beror på en helhetsvurdering i nært samråd mellom Utenriksdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og PST.