Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Det vises til statsrådens svar på dok. 15:927 (2011-2012). Statsråden vektla at man kan bruke oljepenger utenfor handlingsregelens begrensninger, såkalt formueomplassering, dersom pengene gir en forventet avkastning for staten som minst tilsvarer alternative plasseringer.
I lys av sitasjonen i SAS, hva er det såkalte "alternativet" man sammenligner med, og anses SAS å ha gitt bedre avkastning enn alternativet?

Begrunnelse

Svar

Sigbjørn Johnsen: Regjeringen fremmet forslag for Stortinget om å delta i to egenkapitalutvidelser i SAS AB i 2009 og 2010, jf. St.prp. nr. 41(2008-2009) SAS AB - statens deltakelse i kapitalforhøyelse og Innst. S. nr. 161 (2008-2009) samt Prop. 79 S (2009-2010) SAS AB - statens deltakelse i kapitalforhøying og Innst. 200 S (2009-2010). Beslutningen om å delta i egenkapitalutvidelsene ble gjort ut fra en vurdering av de forretningsplanene selskapet la frem, og eksterne rådgivere ble benyttet. Statens investering ble vurdert å kunne gi markedsmessig avkastning. Det vises også til at private investorer stod for 50 pst. av egenkapitalutvidelsene, noe som underbygger at dette ble ansett som markedsmessig investering. Det har i ettertid vist seg vanskelig for SAS å levere i tråd med de lønnsomhetsvurderingene som dannet grunnlag for investeringsbeslutningene. Jeg viser til Prop. 38 S (2012-2013) SAS AB – deltakelse i trekkfasilitet for nærmere redegjørelse for situasjonen i selskapet.