Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Habilitering og rehabilitering bedrer livskvaliteten til pasienter med langvarige lidelser og skader. For å få innvilget rehabilitering må man ha et mål for behandlingen. Om man ikke har et nytt mål, får man i regelen ikke innvilget søknad om rehabilitering.
Hvilke retningslinjer og vurderinger ligger til grunn for å evaluere rehabilitering og habilitering?

Begrunnelse

Rehabilitering er i forskrift om habilitering og rehabilitering definert som tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.
Helse- og omsorgsdepartementet har gjennom budsjettproposisjoner og Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008- 2011 formidlet krav om at fagfeltet rehabilitering skal styrkes. Rehabilitering og habilitering blir vektlagt i Samhandlingsreformen. Helsedirektoratet har hovedansvaret for å koordinere arbeidet. Departementet styrer de regionale helseforetakene gjennom de årlige oppdragsdokumentene og gjennom foretaksmøter. De regionale helseforetakene har inngått avtaler med private aktører av rehabiliteringstjenester for å oppfylle sine forpliktelser innen rehabilitering. Kommunene har gjennom kommunetjenesteloven ansvar for å tilby sine innbyggere habiliterings- og rehabiliteringstjenester.

Svar

Jonas Gahr Støre: For å få innvilget rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, må pasienten ha en henvisning fra fastlegen. Henvisningen skal vurderes innen maksimalt 30 dager (kortere i spesielle tilfeller), og utgangspunkt for vurderingen er pasient- og brukerrettighetsloven med prioriteringsforskriften. For å avhjelpe vurdering av henvisninger har Helsedirektoratet i samarbeid med bl.a. aktuelle fagmiljøer laget prioriteringsveiledere som går dypere inn i prioriteringsproblematikken i de forskjellige fagområdene. På området rehabilitering og habilitering har man i alt tre slike prioriteringsveiledere, for henholdsvis habilitering av barn og unge, habilitering av voksne og for fysikalsk medisin og rehabilitering.
Dersom en pasient kommer til sykehus som øyeblikkelig-hjelp-pasient, eller dersom pasienten skrives inn for noe annet enn rehabilitering (for eksempel et operativt inngrep), vil pasienten i visse tilfeller få rehabilitering som et ledd i den videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Henvisning til rehabilitering kommer da ikke fra fastlegen, men sendes internt i spesialisthelsetjenesten. De private rehabiliteringsinstitusjonene er en del av spesialisthelsetjenesten, og rehabilitering der gis etter de samme prioriteringsreglene som ellers i denne.
Er pasienten eller brukeren ikke tilfreds med spesialisthelsetjenestens vurdering, enten det gjelder avslag eller innholdet i den rehabilitering som blir tilbudt, kan vedkommende klage til Fylkesmannen.
Personer med behov for rehabiliteringstjenester kan få slike også i kommunen. Faglige vurderinger, gjort av fastlegen eller andre, avgjør om brukeren får innvilget rehabilitering eller ikke. Også i kommunen kan tilbudene på rehabiliteringsområdet gis av kommunenes egne tjenester eller av private aktører, for eksempel private fysioterapeuter. Medisinsk habilitering og rehabilitering er blant de tjenester kommunen er pliktig å gi, jf. kapittel 3 i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.
Både kommuner og helseforetak har plikt til å sørge for at individuell plan tilbys og utarbeides for brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1, spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 og psykisk helsevernloven § 4-1. Individuell plan skal bidra til å sikre den enkelte bruker sammenhengende tjenester tilpasset den enkeltes behov. Uavhengig av om brukeren ønsker individuell plan, skal kommunen tilby koordinator, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2.