Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Det pågår for tiden en debatt i Sverige om innkjøp av brannfly for mer effektivt å slukke større branner. På grunn av endret klima har vi sett, og vil se, flere slike branner. I Norge opplevde vi også to større branner i vinter. Etter storbrannen i Froland i 2008 var det en debatt om innkjøp av felles nordisk brannfly som vil senke terskelen for å be om bistand fra dagens løsning med et EU-samarbeid.
Vil statsråden ta initiativ til å drøfte felles nordisk brannfly med sine nordiske kollegaer?

Begrunnelse

Erfaringene fra storbrannen i Sverige er at det tar lang tid å få mobilisert store nok ressurser. Den samme erfaringen hadde vi også i forbindelse med brannen i Froland. Brannfly har større kapasitet og kan bidra til mer effektiv slukking.

Svar

Anders Anundsen: En arbeidsgruppe under ledelse av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomgikk etter Frolandbrannen i 2008 skogbrannberedskapen og håndteringen av den senere tids skogbranner i Norge. Siden 1986 har helikoptre blitt benyttet til rekognosering/overvåkning, vannbombing, forflytning av mannskap, utplassering av materiell og fylling av vann i mobile reservoarer. Helikopter er i rapporten vurdert som mest hensiktsmessig til skogbrannslokking i Norge fordi:

-Helikoptre kan hente vann fra små vann/tjern, i motsetning til fly, som trenger store vannflater for å etterfylle tankene
-Samlet sett har helikoptre like stor slokkekapasitet som fly grunnet kortere rundetider per dropp (løftekapasitet på ca. halvparten av vannmengden til skogbrannfly som ble benyttet i Sverige, men altså kortere rundetider per dropp)
-Helikoptre kan fly lavere og har bedre treffsikkerhet med vannbombing enn fly
-Det er mindre risiko ved bruk
-Helikoptre har lavere kostnader enn skogbrannfly.

DSB har utviklet skogbrannberedskapen i Norge i tråd med anbefalingene i ovennevnte rapport og erfaringen med bruk av skogbrannhelikopter i Norge, over flere tiår, er god. Gjeldende kontrakt for skogbrannhelikoptertjeneste åpner for at det kan settes ytterligere helikopter i beredskap dersom det er fare for skogbranner. Denne sommeren har det noen dager vært 5 helikoptre i beredskap samtidig. I tillegg vil det i perioder være mulig å få helikopterstøtte fra Forsvaret. Jeg viser også til at Sivilforsvaret er en viktig bistandsressurs og støtte til kommunale brann- og redningsvesen. Samlet sett skal dette bidra til at det er tilstrekkelig ressurser tilgjengelig dersom brann- og redningsvesenet har behov for bistand. Gjennom Norges medlemskap i EUs samordningsmekanisme for sivil krisehåndtering og beredskap har Norge også mulighet til å få bistand. Under skogbrannene i Froland i 2008 og nå sist ved lyngbrannene i januar 2014 satte EU skogbrannfly fra europeiske land i beredskap for å støtte Norge etter anmodning fra oss. Norge har et nært samarbeid med Sverige, og deltok i april i år på et felles nordisk brannseminar. Det er andre gang at Norge og Sverige arrangerer et slikt seminar med fokus på håndtering av skogbranner. Vi er også engasjert i felles EU-prosjekter på angjeldende område. Som en oppfølging av den senere tids skogbranner, og med grunnlag i DSBs nasjonale risikobilde, vil jeg ta initiativ til at DSB utreder nærmere hvordan en forutsigbar beredskap for slokking av skogbranner kan dimensjoneres i fremtiden. I dette arbeidet vil det være naturlig også å se hen til hvordan sammenlignbare land organiserer og dimensjonerer slokking av skogbranner. I denne sammenheng vil også spørsmålet om felles brannfly bli drøftet.