Spørsmål

Torgeir Micaelsen (A): Hvor stor andel av beregnet kostnad på 150 mill. kr første året av såkalt "fritt behandlingsvalg" vil gå til administrasjon, byråkrati, nye systemer og støttefunksjoner, hva er andelen som vil gå til direkte finansiering av pasientbehandling og hvilke andre relaterte administrasjonskostnader for staten eller tredjepart kommer i tillegg til anslaget på 150 mill. kr?

Begrunnelse

Norsk helsevesen bruker i følge OECD omlag 1 % av helsebudsjettet på byråkrati jfr. st.meld. 10. 2012-13. Både departementet selv i høringsforslaget og en rekke høringsinstanser har påpekt at Helseministerens nye versjon av fritt behandlingsvalg vil gi økt byråkrati sammenlignet med dagens situasjon. Det vil derfor være nyttig å sammenligne byråkratiandelen i den nye ordningen med dagens helsevesen. Helseministeren har offentliggjort et anslag på 150mill kr i kostnad første år, og man vil anta at det ligger tallfestede analyser bak dette. Det forventes derfor et konkret tallfestet svar på spørsmålet, eventuelt med en usikkerhetsmargin.

Svar

Bent Høie: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på offentlig høring et forslag om å innføre fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. Det framgår av høringsnotatet at utgiftene for 2015 foreløpig er anslått til 150 mill. kroner.
Jeg viser i tillegg til Prop. 93 S (2013–2014), jf. Innst. 260 S (2013-2014) som ble vedtatt av Stortinget 20. juni 2014. Her fremgår det at Stortinget sluttet seg til en bevilgningsøkning på til sammen 17 mill. kroner til ordningen med fritt behandlingsvalg og vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven.
Nærmere omtale av budsjettmessige konsekvenser for 2015 vil fremgå av regjeringens budsjettforslag for 2015 8. oktober.