Spørsmål

Geir Pollestad (Sp): Regjeringen har kuttet kraftig i markedsføringen av Norge som turistland. En ny rapport fra Menon viser at dette er et steg i feil retning og at det bør satses, og ikke kuttes, i markedsføringen av Norge i utlandet.
Vil statsråden nå endre politikk og satse på markedsføring av turistlandet Norge i utlandet?

Begrunnelse

Svar

Monica Mæland: Reiseliv er en av verdens raskest voksende næringer. Økt globalisering gir nye vekstmuligheter for utvikling av den norske reiselivsnæringen. Reiselivsnæringen gir arbeidsplasser og lokal utvikling, ikke minst i mange distriktskommuner. Norge har en storslått natur, et rikt mangfold av kulturminner og et kulturliv som fanger internasjonal oppmerksomhet på stadig flere områder.
Norsk reiselivsnæring kan deles inn i fem bransjer; overnatting, servering, transport, opplevelser og kultur og formidling. Nye tall basert på SSBs næringskoder viser at reiselivsnæringen stod for en verdiskaping på 69 mrd. kroner og en sysselsetting av 137 000 personer i 2013. Næringen stod for 3,2 prosent av norsk næringslivs verdiskaping og 7,8 prosent av sysselsettingen. I 2015 bevilger NFD 225 mill. kroner til Innovasjon Norges arbeid med reiseliv, det meste til å markedsføre Norge som reisemål. I tillegg mottar ulike reiselivsaktører betydelige offentlige midler via andre kanaler. Det ytes støtte på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. I tillegg til støtte til næringsdrivende, ytes det støtte til reiselivets organisasjoner og infrastruktur.
I verdiskapingsanalysen jeg fikk overlevert fra Menon onsdag 28.1.2015, sies det at det i Norge underinvesteres i internasjonal markedsføring ved at bedriftene i stor grad fokuserer på markedsføring i sine nærmarkeder, hvor det er tilstrekkelige volumer til å skape bedriftsøkonomisk lønnsomhet av markedsinvesteringene. Rapporten peker også på at måten markedsføringsmidlene brukes på kan favorisere næringens største bedrifter, på bekostning av de små og mellomstore. Videre sies det i Menons rapport at dagens nivå av midler til nasjonal markedsføring bør økes betydelig hvis målet er å sikre en sterk vekst for norsk reiseliv fremover. Menons analyse indikerer at staten kan ha en rolle i å bidra med finansiering for å korrigere for en kjent markedssvikt knyttet til generisk markedsføring som et fellesgode.
Det er viktig å presisere at reduksjonen i ”reiselivsbevilgningen” til Innovasjon Norge kan fordeles på ulike andre reiselivsrelaterte oppgaver enn markedsføring av Norge som reisemål.
Jeg arbeider med å utvikle en ny reiselivspolitikk. Det er da viktig å ha fakta på bordet. Forskningsrådet har et stort forskningsprosjekt for reiselivet. Prosjektet startet i 2013, går over fire år og gir et stort løft i kunnskapsbygging om og for reiselivet. Hovedfokus er økt lønnsomhet og verdiskaping i norsk reiseliv. Menons verdiskapingsanalyse og Damvads rapport om restaurant- og utelivsbransjen er også viktige grunnlag når den nye politikken skal formes.
Jeg ser frem til å få en debatt om reiselivspolitikken som dreier seg om mer enn størrelsen på de offentlige bidragene til markedsføring av Norge som reisemål. Jeg er opptatt av å legge til rette for økt konkurransekraft i den norske reiselivsnæringen. Jeg mener at det er nødvendig å vurdere grunnleggende problemstillinger knyttet til forvaltningen av viktige innsatsfaktorer for reiselivsnæringens virksomhet, fremtidig utvikling av reiselivsnæringen og arbeids- og ansvarsdeling mellom offentlig og privat sektor i reiselivspolitikken. Slik kan reiseliv bli en næring som bidrar enda mer positivt til norsk verdiskaping, en næring for fremtiden.