Spørsmål

Rigmor Aasrud (A): Hva er gjort for å vurdere de alternativer som beskrives i Sejersted rapporten og EU-domstolens avgjørelse som gir muligheter for å forbeholde anbud til ideelle organisasjoner i for eksempel rus og barnevern?

Begrunnelse

En rapport utarbeidet av Sejersted sier at det er et handlingsrom for å samhandle med ideelle organisasjoner på helse- og sosialfeltet.
Dette bekreftes i en avgjørelse i EU domstolen nylig der det sies «det er innfor medlemsstatens skjønnsmargin å forbeholde ambulansetjenester for frivillige organisasjoner når dette er begrunnet i folkehelsen». En forutsetning er at de ideelle ikke har overskudd utover dekning av faktiske kostnader.

Svar

Monica Mæland: Regjeringen ba våren 2014 professor Fredrik Sejersted om å gjøre en uavhengig juridisk vurdering av om unntaket for kjøp av helse- og sosialtjenester fra ideelle aktører kan videreføres når det nye anskaffelsesdirektivet skal gjennomføres i norsk rett. Sejersted var i sin rapport klar på at det ikke vil være rettslig adgang til å videreføre dette unntaket. Begrunnelsen er først og fremst at anskaffelser av helse- og sosialtjenester blir omfattet av det nye anskaffelsesdirektivet. Dagens anskaffelsesdirektiv gjelder ikke for disse tjenestene. Avgjørelsen fra EU-domstolen som det vises til i spørsmålet fra stortingsrepresentanten, gjelder direktetildeling av kontrakter om ambulansetjenester til ideelle organisasjoner. I dagens EU-direktiv skiller man mellom såkalte prioriterte og uprioriterte tjenester. Prioriterte tjenester omfattes av direktivet, mens uprioriterte tjenester er unntatt. Helse- og sosialtjenester er ansett som uprioriterte tjenester. EU-domstolen slår fast at ordningen med direktetildeling vil være ulovlig for prioriterte tjenester. Uprioriterte tjenester med grenseoverskridende interesse må imidlertid vurderes opp mot de generelle prinsippene i EU-traktaten. Det er denne situasjonen som drøftes i avgjørelsen fra EU-domstolen. I det nye anskaffelsesdirektivet oppheves skillet mellom prioriterte og uprioriterte tjenester. Det betyr som sagt at helse- og sosialtjenester som før var uprioriterte tjenester vil bli omfattet av anskaffelsesregelverket. Avgjørelsen fra EU-domstolen har således betydning for tolkningen av rettstilstanden slik den er i dag. Den vil imidlertid ikke ha noe å si for tolkningen av rettstilstanden etter det nye direktivet. Avgjørelsen gir således ikke regjeringen økte muligheter til å forbeholde konkurranser til ideelle organisasjoner innenfor for eksempel rus og barnevern. Avgjørelsen samsvarer således med Sejersteds vurderinger. Regjeringen ba Sejersted også om en vurdering av om det finnes alternative måter å begrense kretsen av leverandører på til bare ideelle organisasjoner. Sejersteds svar er også her nei. Han peker imidlertid på at det er mulig å utforme kriteriene for tildeling av kontrakter om helse- og sosialtjenester på en slik måte at ideelle organisasjoner må kunne antas å stå sterkt. Sejersted peker videre på at det finnes andre måter myndighetene kan legge til rette for at ideelle organisasjoner fortsatt skal kunne være viktige tilbydere av helse- og sosialtjenester i det norske samfunnet. Han presiserer at slike løsninger imidlertid må skje på andre måter enn gjennom tildeling av offentlig kontrakt i et marked der også andre private skal kunne delta. Etter at regjeringen mottok rapporten fra Sejersted bestemte den at det skulle utarbeides en tiltaksliste for å bedre rammebetingelsene for de ideelle tjenesteleverandørene. Listen over aktuelle tiltak ble presentert for de ideelle paraplyorganisasjonene Virke, Frivillighet Norge, Ideelt nettverk og KS Bedrift på et møte 13. november i fjor. De ideelle organisasjonene fikk i etterkant av møte anledning til å komme med egne forslag til tiltak og kommentere regjeringens forslag. I tiltakslisten følger regjeringen opp det handlingsrommet som Sejersted peker på i sin rapport. Regjeringen foreslår blant annet å legge til rette for å utnytte handlingsrommet for å inngå langvarige og løpende avtaler ved offentlige anskaffelser. Dette tror vi kan bidra til mer stabile rammevilkår for ideelle organisasjoner som leverer helse- og sosialtjenester. Videre ønsker regjeringen å fremskaffe økt kunnskap om den merverdi de ideelle aktørene kan bidra med innenfor helse- og sosialsektoren. Kulturdepartementet vil få utarbeidet en egen rapport for å belyse dette spørsmålet. Av andre aktuelle tiltak vil jeg særlig nevne økt fokus på utarbeidelse av gode kvalitetskrav- og kriterier, bedre dialog mellom leverandører og oppdragsgivere i forkant av konkurransen, økt samarbeid innenfor spesialisthelsetjenesten og bruk av rene kvalitetskonkurranser der pris er fastlagt på forhånd. Regjeringen mener at mange av de ideelle tjenesteleverandørene innen helse- og sosialområdet har høy kompetanse, gode fagmiljøer og andre positive særtrekk som gjør de til viktige samarbeidspartnere for regjeringen. Vi ønsker derfor å fortsette den gode dialogen med ideell sektor, og jobber nå samtidig med å få til en styrket samarbeidsavtale. Vi planlegger nå et dialogmøte med ideell sektor for å presentere den endelige tiltaksplanen og diskutere inngåelse av ny samarbeidsavtale.