Spørsmål

Tove Karoline Knutsen (A): Kan statsråden redegjøre for bakgrunn, innhold, målsetting med arbeidet, økonomiske konsekvenser for sykehusene og resten av sektoren, hvordan dette synliggjort i budsjettproposisjonene som er lagt frem for Stortinget, og om Stortinget i Nasjonal helse og sykehusplan vil bli invitert til å ta stilling til strategien for det kommende arbeidet, når Helsedirektoratet nylig har varslet en rammeavtale på IKT-konsulenttjenester med øvre verdigrense på mellom 3 og 4 mrd. kroner i en avtaleperiode på maksimalt fire år?

Begrunnelse

Helsedirektoratet varslet på sine nettsider 21.04.2015 at de legger ut på anbud en rammeavtale på IKT-konsulenttjenester, med en øvre verdigrense på mellom tre og fire milliarder kroner i avtaleperioden som er på maksimalt fire år. Beløpets størrelse tatt i betraktning, bes statsråden redegjøre for bakgrunn for anbudet, nærmere spesifisert i spørsmålet ovenfor. Behovet innen IKT i helsesektoren har vært kjent lenge, og Arbeiderpartiet mener helseministeren burde vurdere prismessige og driftsmessige fordeler med å involvere eksisterende tilgjengelig IKT-kompetanse ved RHFene, blant annet ved Nasjonalt senter for Samhandling og telemedisin, og/eller i Helsedirektoratets egen IKT-seksjon. Det må være mulig å styrke disse IKT-miljøene ytterligere der man ser behovene vil være vedvarende, i stedet for utelukkende å basere seg på store, kostnadskrevende konsulentkjøp.
Arbeiderpartiet mener det er avgjørende at man oppnår god styring og tydelig forankring når det gjelder utvikling og implementering av IKT i helsesektoren, slik at man unngår fragmenterte, oppstykkede løsninger.

Svar

Bent Høie: Helsedirektoratet anskaffer rammeavtale på IKT-konsulenttjenester. Grunnen til at avtalen inngås, er at det trengs bistand og kompetanse til utvikling av nasjonale IKT-løsninger i helsesektoren for bedre helhet og samhandling. Dette skal gjøre hverdagen enklere og kvaliteten bedre for pasient og helsetjeneste.
Rammeavtalen har en øvre verdigrense på mellom tre og fire milliarder kroner i avtaleperioden som er på maksimalt fire år. Rammeavtalen skal dekke behovet til Helsedirektoratet, Helfo og nytt Direktorat for e-helse når det gjelder utvikling av IKT-tjenester til helsesektoren. Det er uklart hvor høy bruk av rammeavtalene direktoratet vil ha behov for. Dette avgjøres av ambisjonsnivå nasjonalt og tilgjengelige ressurser i helsesektoren til nasjonal satsning.
Konsulentbruk vil i hovedsak være aktuelt for teknisk utvikling og prosjektledelse.
Mye av den IKT-utvikling som tidligere ble gjort lokalt og regionalt, vil i framtiden gjøres mer sentralt. Dette gjelder blant annet realisering av målet om en innbygger – en journal og andre digitale tjenester rettet mot både innbyggere og helsepersonell, som for eksempel kjernejournal og e-resept.
I samarbeid med Helsedirektoratet arbeider Helse- og omsorgsdepartementet med å etablere en mer helhetlig IKT-struktur i en samlet norsk helsesektor. Dette er et stort arbeid som angår alle kommuner, fastleger, sykehus, spesialister og helseforvaltning med sine ulike IKT-systemer.
Våre fagmiljø er under oppbygging, og virksomheten erstatter fortløpende konsulenter med egne ansatte. Konsulentkjøp brukes også ved behov for fleksibilitet i bemanning og til å bidra med spisskompetanse innen ulike fagområder som er utenfor direktoratets kjerneområde. Dette er i tråd med Helsedirektoratets konsulentstrategi.
Der det er mulig bruker vi ressurser og kompetanse fra ulike deler av sektoren. Vår ambisjon er at ressurser i helsesektoren i økende grad skal benyttes til nasjonale oppgaver. Gjennomføring av nasjonal e-helsepolitikk med budsjettmessige konsekvenser vil på vanlig måte bli fulgt opp i budsjettproposisjonene. I Nasjonal helse- og sykehusplan vil regjeringen redegjøre for videre utvikling av e-helsepolitikken. Gjennomføring av e-helsepolitikken vil skje i samarbeid med relevante fag- og IKT-miljøer, og de aktører som i dag har ansvar for å drifte og forvalte IKT-tjenester.