Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Mener statsråden at ulven i Enebakk skal felles, og er det lokalbefolkningens næringsgrunnlag og livskvalitet som skal vike, eller bør fellingstillatelse innvilges?

Begrunnelse

Fredag avslo Fylkesmannen i Oslo og Akershus en ny søknad om felling av ulven som står bak tapet av rundt 50 sauer i Enebakk kommune. I tillegg til stor skade på husdyrene har denne ulven oppholdt seg tett på lokalbefolkningen, noe som fører til at mange er redd for å bevege seg i naturen. Etter en rekke henvendelser fra foreldre, har kommunen sendt brev til skoler og barnehager hvor de oppfordrer til å ikke dra på skogtur inntil situasjonen er mer avklart.
Fellingstillatelsen er nå sendt Miljødirektoratet for avgjørelse.

Svar

Tine Sundtoft: Jeg er kjent med situasjonen som har oppstått i Enebakk denne sommeren, og har forståelse for den frustrasjon som oppstår når sau blir tatt av ulv. Forvaltningen og berørte dyreeiere må samarbeide om å finne løsninger slik at vi så langt det er mulig unngår slike situasjoner i framtiden. Etter det jeg kjenner til er dette arbeidet i gang, og det er blant annet avholdt møte om skadeforebyggende tiltak mellom Fylkesmannen og beitenæring.
Den todelte målsettingen om at vi skal ha både rovvilt og beitedyr i Norge, står sentralt i rovviltforliket av 2011 som Stortinget enstemmig vedtok. En arealdifferensiert forvaltning er et sentralt prinsipp for best mulig oppnåelse av denne målsettingen. Det vil si at landet deles inn i ulike soner underlagt ulike forvaltningsregimer. Som det framgår av rovviltforliket skal det i områder prioritert for beitenæring være en lav terskel for å tillate uttak av rovdyr som gjør skade. I områder som er prioritert for rovdyr skal beitenæringene tilpasses rovdyrene. Som kjent er det aktuelle området i Enebakk innenfor det arealet som Stortinget har prioritert for oppnåelse av bestandsmålet for ulv.
Det er ikke slik at det er utelukket å åpne for felling av rovdyr innenfor prioriterte rovdyrområder, men terskelen skal her være høy. Det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og bestandssituasjonen for arten og etikk er noen av flere sentrale elementer i en slik vurdering. Ut fra de senest rapporterte tallene fra Rovdata er ulvebestanden mindre enn hva Stortinget har bestemt. Samtidig er det nå bekreftet at ulveparet i Østmarka har valper, noe det må tas hensyn til. Det vil være etisk betenkelig å skulle tillate at foreldredyrene skytes i en periode da valpene er avhengig av foreldrene for å overleve.
Systemet er lagt opp slik at det er Fylkesmannen og Miljødirektoratet som skal behandle og avgjøre søknader om skadefelling. Jeg har tillit til at forvaltningen i alle ledd gjør grundige og gode vurderinger, og i denne saken har nå både Fylkesmannen i førsteinstans og Miljødirektoratet som klageinstans avslått søknadene om felling.