Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Helga Pedersen (A) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:414 (2015-2016)

Innlevert: 08.01.2016
Sendt: 11.01.2016
Besvart: 12.01.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Helga Pedersen (A)

Spørsmål

Helga Pedersen (A): Hva har regjeringen gjort for å forsikre seg om at instruksen om rask saksbehandling for asylsøkere som har hatt opphold i Russland av 24.11.15 er i tråd med folkeretten?

Begrunnelse

Asylforliket fra 19. november bygger på at Norge skal overholde sine internasjonale forpliktelser, og at rettssikkerheten til asylsøkerne ikke skal svekkes.
Gjennom NTB i dag framkommer det kritikk fra ansatte i UDI, der det hevdes at instruksen om asylsøkere som har hatt opphold i Russland ikke er i tråd med folkeretten. Det begrunnes med at:

"(...) ettersom det ikke gjøres unntak for korte opphold, som for eksempel kortvarige turistvisum, vil dette i praksis si at det ikke er mulig å søke beskyttelse i Norge. Asylsøkere har heller ingen klagemulighet. Dette er klare brudd på folkeretten".

Spørsmålet mitt handler derfor om hvilke konkrete vurderinger regjeringen har gjort for å forsikre seg om at instruksen er i tråd med folkeretten, og hvilke råd regjeringen har innhentet eller fått av UDI eller andre underliggende etater.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Med virkning fra 20. november 2015 trådte endringer i utlendingsloven § 32 i kraft. Bestemmelsen regulerer når norske utlendingsmyndigheter kan nekte å realitetsbehandle en søknad om beskyttelse (asyl). Lovendringene innebærer at norske myndigheter i flere tilfeller enn tidligere kan nekte å realitetsbehandle en asylsøknad, og at personer som har oppholdt seg i trygge tredjeland før de ankom Norge, kan returneres dit. I etterkant av lovendringene (24. november s.å.) instruerte Justis- og beredskapsdepartementet Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) om behandling av asylsøknader fra personer som har hatt opphold i Russland, herunder om anvendelsen av utlendingsloven § 32 i disse sakene. I arbeidet med instruksen baserte justis- og beredskapsminister Anders Anundsen, som på det tidspunktet hadde ansvaret for å gjennomføre Regjeringens politikk på innvandringsområdet, sine vurderinger på faglige innspill fra eget embetsverk og underliggende etater.
Det er mitt og Regjeringens syn at den aktuelle instruksen er i tråd med våre folkerettslige forpliktelser. I instruksen legges det til grunn at Russland for de fleste tredjelandsborgere er et trygt land, og at utgangspunktet er at en asylsøknad skal nektes realitetsbehandlet dersom utlendingen har hatt opphold i Russland. Utlendingsmyndighetene må likevel foreta en konkret vurdering i den enkelte sak; dersom det er konkrete holdepunkter for at en retur til Russland vil være i strid med våre menneskerettslige forpliktelser, skal asylsøknaden likevel realitetsbehandles i Norge.
Representanten Pedersen viser til at det har fremkommet kritikk mot instruksen fra ansatte i UDI. Først vil jeg understreke at jeg synes det er positivt at de ansatte i UDI engasjerer seg i faglige diskusjoner på sitt arbeidsfelt. Dernest vil jeg påpeke at selv om enkelte ansatte i UDI på direktoratets intranett gir uttrykk for at de mener at instruksen er i strid med Norges folkerettslige forpliktelser, gir ikke dette uttrykk for UDIs offisielle syn. Direktør Frode Forfang har selv imøtegått kritikken, både på direktoratets nettforum og i media.