Spørsmål

Anne Tingelstad Wøien (Sp): På hvilken måte kan TISA-avtalen føre til endringer i norsk utdanningssektor, privatskoleloven og forbudet om utbytte, samt inntreden for internasjonale selskaper i utdanningssektoren?

Begrunnelse

TISA-forhandlingene er lite debattert i Norge. Forhandlingene holdes bak lukkede dører, og det gis svært lite informasjon til Stortinget og det norske folk. Det er utilfredsstillende og dette gjør at nasjonale folkevalgte presses til å benytte det som måtte komme fra Wikileaks for å få noe som helst tilgang til dokumentene det forhandles om i avtalen.
Det er antydet at utdanning er ett av områdene som er til forhandling. Blant annet tyder lekkede dokumenter på at Norge ønsker å liste

«private education» som en sektor som skal underlegges TISA-avtalens bestemmelser om nasjonal behandling og «ikke-diskriminering».

Den rødgrønne regjeringen hadde frihet til å omgjøre privatskoleloven fra frislippet den forrige regjeringen Høyre satt i ettersom dette ikke var «notifisert» i Verdens handelsorganisasjon.
God offentlig utdanning, der alle borgere sikres lik tilgang til kunnskap, er et av de mest effektive virkemidlene vi har for å motvirke voksende sosiale forskjeller i et land. Siden Norge har en så stor offentlig utdanningssektor ville det være nyttig å få vite om Norge nå kan oppleve at TISA-forhandlingene kan åpne for større grad av private og utenlandske aktører i utdanningssektoren og om tilgangen fra utenlandske selskap kan utfordre eller stå over formålene i dagens privatskolelov.

Svar

Børge Brende: Norges mulighet til selv å bestemme hvordan vi organiserer og regulerer utdanningssektoren, og dermed innholdet i norske lover på området, vil ikke endres på grunn av Tisa. Det er en sentral norsk forhandlingsposisjon at Tisa ikke skal føre til endringer i norsk utdanningssektor. Tisa vil dermed ikke innebære mer omfattende forpliktelser på dette området enn det som vi allerede har forpliktet oss til i WTO-avtalen om handel med tjenester, GATS.
Som det fremgår av Norges åpningstilbud i Tisa-forhandlingene (som er offentliggjort på regjeringen.no) forplikter vi oss ikke innen grunnutdanningstjenester. Det betyr at vi opprettholder retten til å hindre selskaper fra andre land i å tilby grunnutdanningstjenester i Norge.
Norsk forhandlingsposisjon for andre typer utdanningstjenester i Tisa, er en videreføring av de forpliktelser Norge har i GATS, og som Norge har vært bundet av i over 20 år. Dette gjelder for eksempel høyere utdanning. Disse forpliktelsene vil ikke begrense adgangen til å regulere sektoren.