Spørsmål

Freddy de Ruiter (A): I 2011 henviste Ullevål Universitetssykehus en kvinne med MS til behandling (stamcelletransplantasjon) ved Karolinska Universitetssykehus i Sverige. OUS gjennomførte alle forundersøkelser, fulgte opp i ettertid, samt rehabilitering på Sunnaas. Pasienten kom raskt tilbake i full jobb etter behandling og sparer samfunnet for utgifter til dyre medisiner, uførepensjon og tapte skatteinntekter (årlig totalt 7-800.000 kr), men sitter selv tilbake med regninga (i overkant av 400.000 kr).
Når vil statsråden dekke hennes kostnader?

Begrunnelse

Svar

Bent Høie: Jeg er kjent med at flere pasienter med MS har reist til utlandet for autolog stamcelle-transplantasjon og selv betalt for behandlingen, men jeg kan ikke gå inn i disse enkeltsakene.
Vi har et regelverk om rett til behandling i utlandet som er vedtatt av Stortinget. Det følger av dette regelverket at pasienter med rett til nødvendig helsehjelp har rett til behandling i utlandet dersom det regionale helseforetaket ikke kan sørge for nødvendig helsehjelp i Norge fordi det ikke finnes et adekvat tilbud her. Det er en forutsetning at helsehjelpen kan utføres forsvarlig i utlandet etter akseptert metode.
Det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for behandling i utlandet dersom det ikke finnes et adekvat tilbud i Norge. Søknad fremsettes for det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion. Dersom det regionale helseforetaket avslår søknad om behandling i utlandet kan vedtaket påklages til Klagenemnda for behandling i utlandet. Nemnda har en uavhengig stilling og selvstendig avgjørelsesmyndighet, og departementet kan ikke instruere nemnda om skjønnsutøvelse eller avgjørelse i enkeltsaker. Nemndas avgjørelse kan bringes inn for domstolene.