Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Snorre Serigstad Valen (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:1428 (2015-2016)

Innlevert: 08.08.2016
Sendt: 09.08.2016
Besvart: 16.08.2016 av finansminister Siv Jensen

Snorre Serigstad Valen (SV)

Spørsmål

Snorre Serigstad Valen (SV): Hvor mange mennesker har anslagsvis i dag problemer med å betjene sine huslån, og hvor mange flere mennesker vil anslagsvis få problemer med å betjene sine huslån om styringsrenten øker med hhv. et halvt, ett, to, tre, fire og fem prosentpoeng?

Begrunnelse

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Et lån er regnet for å være i mislighold hvis det ikke er betjent innen 30 dager etter et forfall. Andelen misligholdte lån i personkundemarkedet lå samlet sett på om lag 0,7 prosent i 2015, se tabell 5 i vedlegg 1 til Norges Banks rapport Finansiell stabilitet 2015 og figur 2.15 i Finanstilsynets rapport Finansielt utsyn 2016. Misligholdet ligger på et relativt lavt nivå historisk sett.
Det er begrenset med statistikkgrunnlag for å belyse hvor mange lånekunder som kan havne i mislighold eller på annen måte få problemer med å betjene sine boliglån ved renteøkninger. Undersøkelser og analyser fra Norges Bank og Finanstilsynet kan imidlertid gi indikasjoner på hvor mange som er sårbare. Blant annet har Norges Bank i sin rapport Finansiell stabilitet 2014 definert særlig risikoutsatte husholdninger som husholdninger som har høy gjeld, lav betalingsevne og dårlig pantesikkerhet, se kapittel 4 i rapporten. Norges Banks analyse viste at i 2012 var det nær 30 000 slike særlig risikoutsatte husholdninger. Ved en økning i rentenivået på 3 prosentenheter, ville antallet økt med om lag 13 500, gitt daværende gjelds- og rentenivå.
Etter forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig, som trådte i kraft 1. juli i fjor, skal bankene beregne kundens evne til å betjene boliglånet ut fra inntekt og alle relevante utgifter, og ta høyde for en renteøkning på 5 prosentenheter. Finanstilsynets boliglånsundersøkelse fra høsten 2015 viste at 98 prosent av innvilgede boliglån ble gitt til låntakere som ville tåle renteøkningen på 5 prosentenheter og fremdeles ha likviditetsoverskudd, se temakapittel I i Finanstilsynets rapport Finansielle utviklingstrekk 2015.