Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Hva vil statsråden foreta seg for å sørge for at norske dommere i større grad erklærer seg inhabile i saker der et firma er part, og dommeren eier aksjer i dette firmaet?

Begrunnelse

Ifølge VG har 19 norske dommere de siste årene behandlet over 70 saker der et selskap de eier aksjer i har vært part. Nær halvparten av dommerne har aldri opplyst om eierskapet i forkant av rettsbehandlingen. I over 60 prosent av sakene har selskapet dommeren eier aksjer i, vunnet frem.
Det er helt avgjørende for rettsstatens legitimitet at norske dommere oppfattes som uavhengige og nøytrale. VG-avsløringen kan skape inntrykk av det motsatte, og spørsmålsstiller mener det er beklagelig dersom norske dommere ikke har et mer bevist forhold til egen habilitet og åpenhet i denne typen saker.

Svar

Anders Anundsen: Jeg er enig i at det er viktig at norske dommere oppfattes som uavhengige og nøytrale og at de har et bevisst forhold til egen habilitet.
Det følger av domstolloven § 113 at en dommer som finner at han er i en stilling som gir partene rett til å kreve han utelukket etter domstolloven § 108 og forholdet ikke er alminnelig kjent, bør sørge for at partene får vite om det så snart som mulig.
I hvilken grad dommere kan ha sidegjøremål og har plikt til å registrere disse, reguleres av domstolloven kapittel 6A og av forskrift om dommeres sidegjøremål. I henhold til forskriften § 1 regnes også investeringer som sidegjøremål.
Registeret over sidegjøremål føres av Domstoladministrasjonen. Domstol-administrasjonen har opplyst at de etter at saken representant Leirstein viser til i sitt spørsmål ble slått opp i media i høst, har innført nye rutiner knyttet til registrering i og oppfølging av sidegjøremålsregistrene. Videre opplyser Domstoladministrasjonen at de fremover vil ha fokus på kompetanse- og holdningsskapende arbeid relatert til registreringsplikten.
På bakgrunn av disse rutineendringene og Domstoladministrasjonens sterke fokus på problemstillingen, vurderer jeg det på nåværende tidspunkt slik at det er tilstrekkelig oppfølgning for å sikre at regelverket etterleves.