Spørsmål

Arne Nævra (SV): Hordaland fylkeskommune konkluderte nylig, i forbindelse med en sak om løyve til Turbuss Vest, at de ikke har hjemmel i yrkestransportlova for å stille miljøkrav ved tildeling av kommersielle ruteløyve. Å kunne stille miljøkrav ved slike tildelinger er avgjørende for å lykkes med en grønn omstilling i transportsektoren.
Deler ministeren fylkesrådmannens tolkning av loven, og har han i så fall tenkt å foreslå en lovendring for å sikre at det er mulig å stille miljøkrav ved fremtidige anbud og løyve?

Begrunnelse

I forbindelse med en løyve til Turbuss Vest AS i Hordaland fylkeskommune ble det stilt spørsmål om muligheten til å stille miljøkrav ved tildelingen av løyve. Fylkesmannen innhentet en juridisk vurdering av spørsmålet fra Advokatfirmaet Thommessen AS. Den vurderingen konkluderte med at loven ikke åpner for å stille miljøkrav på løyver som gjelder konkrete ruter.
Bakgrunnen for vurderingen om at det ikke lenger er hjemmel til å sette miljøkrav for bussruter er en tolkning av yrkestransportloven. § 11 i den loven sier at «Løyvestyresmakta kan setje vilkår for det einskilde løyvet.» I vår trådte en endring av yrkestransportloven § 9 i kraft, som spesifiserer at det er mulig å stille miljøkrav til drosjeløyve. Lovendringen ble gjort fordi samferdselsdepartementet hadde konkludert med at § 11 i samme lov ikke ga grunnlag for slike miljøkrav.
Tolkningen Hordaland fylkeskommune har gjort, basert på en ekstern juridisk vurdering, er at § 11 heller ikke åpner for å stille miljøkrav på anbud som gjelder konkrete ruter for buss. Og siden lovendringen i § 9 kun gjaldt drosjer, og ikke bussruter, har fylkesmannen sett seg nødt til å fjerne alle miljøkrav på anbud som gjelder enkelte bussruter.
Fylkesrådmannen skriver i en vurdering fra 28.07.2017 at

«det er i høve til klimaplanen ønskjeleg å oppretthalde miljøkrava til dei ruteløyva som har det i dag, men fylkesrådmannen kan ikkje sjå at fylkeskommunen lengre har heimel til det»

Dersom denne lovtolkningen stemmer, betyr det at vi nå er i en situasjon der det ikke er lovhjemmel til å gjøre helt nødvendige tiltak for å sikre god miljøstandard i transportsektoren.
SV mener det er avgjørende at det skal være mulig å stille miljøkrav også ved løyve som gjelder konkrete ruter. Vi ber derfor ministeren klargjøre om departementets tolkning av loven også er slik at det ikke er mulig å stille miljøkrav til anbud, og hva ministeren har tenkt å gjøre for å endre på denne situasjonen.

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Ved kjøp av kollektivtransporttjenester står fylkeskommunen som kjøper fritt til å stille de miljøkravene de ønsker til kjøretøyene som skal brukes til å oppfylle kontrakten.
Dette gjelder både ved kjøp av rutetransport med buss, og kjøp av transport utenfor rute som skal utføres med drosje eller turvogn.
Endringen i yrkestransportloven § 9, som ble iverksatt 24. mars 2017, vil gjøre det mulig for den lokale løyvemyndigheten å sette krav om bruk av lav- eller nullutslippskjøretøyer i taxinæringen innen en frist på fire år. Dette vi i så fall gjelde alle drosjene i lokalområdet, uavhengig om de utfører oppdrag som inngår som en del av offentlig kjøp av tjenester.
Jeg viser og til ny § 11 a i yrkestransportloven, som ble iverksatt 1. januar 2017. Bestemmelsen gir hjemmel for departementet til å fastsette forskrifter om at den som mottar offentlig tilskudd eller har enerett for å utføre offentlig tjenester skal stille nærmere fastsatte energi- eller miljøkrav ved kjøp av kjøretøy som skal benyttes ved utføring av tjenestene. Slike forskrifter er under utarbeidelse i Samferdselsdepartementet.
Når det gjelder ren kommersiell busstransport, dvs. transport som ikke inngår i offentlig kjøp, enten den utføres med turvogn eller drives som rutetransport som krever ruteløyve, har man ikke hjemmel i yrkestransportloven til å kunne stille krav til kjøretøyene som benyttes, annet enn at de fyller vegtrafikklovgivningens til enhver tid gjeldende krav til teknisk standard på kjøretøyer. Kommersiell ekspressbussvirksomhet er et viktig supplement til lokal kollektivtransport, og gir også et viktig bidrag til å redusere den private personbilbruken. Pålegg av ytterligere vilkår for å kunne få ruteløyve, vil kunne få som konsekvens at deler av det kommersielle tilbudet faller bort.
Når det gjelder kommersielle langruter, er jeg kjent med at intensiv drift av bussene medfører at det skjer en hyppig fornyelse av materiellet. Jeg viser i den forbindelse til at miljøkravene for førstegangsregistrering av kjøretøy er skjerpet over tid. For buss er det i dag krav om Euro VI motor for førstegangsregistrering etter 1.1.2015. Det er god grunn til å anta at miljøskadelige utslipp av partikler og NO2 fra transportsektoren vil være redusert i den kommende Nasjonal Transportplan perioden. Jeg gleder meg også over at elektrisk fremdrift testes ut på tyngre kjøretøy,
Jeg viser også til at selv om kjøretøy som benyttes i løyvepliktig virksomhet er godkjent etter vegtrafikklovgivningen, er det ikke til hinder for at det kan fattes vedtak om særskilt forbud mot bruk av kjøretøyet på bestemte veger og innenfor et bestemt tidsrom etter vegtrafikkloven § 7, eller at det kan innføres gebyrplikt for slikt kjøretøy i forbindelse med innføring av lavutslippssone i et bestemt område etter vegtrafikkloven § 13, 8. ledd.
Hoveddelen av rutetransporten i Norge inngår i fylkeskommunalt kjøp av kollektivtransporttjenester, hvor det er full anledning til å stille miljøkrav, som evt. kompenseres i kjøpet. For det rutetilbudet som ikke mottar kompensasjon og som er preget av marginal lønnsomhet, kan særskilt strenge krav medføre bortfall av transporttilbud ved at kostnadene øker og tilbudet blir ulønnsomt. Jeg mener det er viktig å legge til rette for gode kollektivløsninger. Utviklingen innen kjøretøyteknologi tilsier også en positiv miljømessig utvikling. Det vil derfor være spesielt uheldig dersom man mister kollektivtilbud som følge av politisk vedtatte ekstrakostnader. Jeg finner det derfor ikke nå hensiktsmessig å innføre lovhjemler som gir løyvemyndigheten hjemmel til å pålegge særlige krav til bussmateriell som brukes på ruteløyve i kommersiell rutetransport, utover det som følger av annen lovgivning.