Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:167 (2017-2018)

Innlevert: 01.11.2017
Sendt: 02.11.2017
Besvart: 08.11.2017 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): En familie i Alta med et multifunksjonshemmet barn uten utsikt til å kunne gå, søkte om spesialtilpasset bil slik at familien kunne ta barnet og rullestolen med ut. Det er ikke plass til rullestolen i en personbil. Barnet vokser og blir alt for tungt å bære og kan ikke selv hjelpe til med forflytning. Familier i en slik situasjon må få de hjelpemidlene de trenger før de blir utslitte og isolerte.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at regelverket sikrer slike familier rett til tilpasset bil?

Begrunnelse

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Representanten Andersen stiller spørsmål knyttet til en konkret sak som i dag er til behandling i Trygderetten. Jeg finner det blant annet derfor ikke naturlig å uttale meg om enkeltsaken, og mitt svar blir gitt på generelt grunnlag.
Spørsmålet handler om muligheter for gi stønad til bil i gruppe 2 til barn med varige funksjonsnedsettelser. Det gis stønad til bil i gruppe 2 til bruk i dagliglivet til personer med sterkt begrenset gangfunksjon, eller som er avhengig av heis eller rampe for å komme seg inn og ut av bilen. Når det søkes om bil til små barn, kan det være vanskelig å avgjøre hvor alvorlig funksjonsnedsettelsen er og hvordan barnet fysiske utvikling vil bli. Det skal vurderes om barnet kan benytte en vanlig personbil, eventuelt med tilpasninger. Små barn – også barn uten funksjonsnedsettelser – må inntil de er to til tre år som oftest løftes inn og ut av biler. Barn med funksjonsnedsettelser i to-tre års alder har sjelden rullestol, men barnevogn som kan medbringes i en vanlig bil.
Jeg har vært i kontakt med Arbeids- og velferdsdirektoratet i forbindelse med spørsmålet. Direktoratet viser til at det nå gjøres en ny vurdering av hvor tidlig man skal starte behandlingen av bilstønadssaker som gjelder små barn. I noen saker vil det kunne gis relativt sikre prognoser fra lege på barnets funksjonsutvikling, mens det andre ganger kan være vanskeligere. Dette kan i en del tilfeller vanskeliggjøre vurderingen av hva slags bil som er hensiktsmessig.
Jeg er svært opptatt av å gi familier med barn med funksjonsnedsettelser en god og effektiv tilgang på hjelpemidler, herunder stønad til bil. Som nevnt pågår det nå vurderinger i Arbeids- og velferdsetaten knyttet til dette, og jeg har bedt direktoratet om en orientering av utfallet av dette arbeidet når det foreligger.