Spørsmål

Abid Raja (V): Hva vil statsråden gjøre for å sikre økt norsk rekruttering til ESA?

Begrunnelse

ESA har nylig gått bort fra kravet om EFTA-nasjonalitet for sine fagmedarbeidere. Dette har ført til at færre og færre nordmenn jobber for ESA, og i dag er kun rundt 14 av 80 ansatte hos ESA nordmenn.
Som ikke-medlem av EU har nordmenn få muligheter til å jobbe tett på EU-systemet. Vår nære tilknytning til EU gjør allikevel at norsk forvaltning, næringsliv og det juridiske miljøet er avhengig av bred og dyp EU-kompetanse. Svekket norsk tilstedeværelse i en av de viktigste EØS-institusjonene fører til forvitring av EU-kunnskap.

Svar

Marit Berger Røsland: Jeg er enig i at vår nære tilknytning til EU tilsier at vi trenger EU-kompetanse både i næringsliv, forvaltning og i det juridiske fagmiljøet. Arbeid i EFTA-organene, EFTA-sekretariatet, EFTAs overvåkingsorgan (ESA) og EFTA-domstolen, gir denne type kompetanse på høyt nivå. I tillegg har vi ordningen med nasjonale eksperter i EU-institusjonene.
Når det gjelder ESA spesielt, er regelen at de tre EØS/EFTA-statene har ett medlem hver i ledelsen. Ellers er det enighet blant EØS/EFTA-statene om at staben bør rekrutteres på fritt grunnlag for å sikre institusjonens uavhengighet som overvåkingsorgan, og for å få den mest kompetente arbeidskraften. Vi ønsker ikke nasjonale kvoter eller øremerking av stillinger for EØS/EFTA-statenes borgere.
Vi arbeider aktivt for å rekruttere nordmenn til internasjonale organisasjoner, inkludert ESA. Det gjør vi ved å oppfordrer nordmenn til å søke stillinger, ved å videreformidle utlysninger til aktuelle miljøer, og ved å fremme gode kandidater overfor den aktuelle organisasjon. Det er gledelig når nordmenn vinner fram i konkurransen med andre gode søkere, og det er ønskelig at flere nordmenn viser interesse for stillinger i ESA.