Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1033 (2017-2018)
Innlevert: 26.02.2018
Sendt: 27.02.2018
Besvart: 01.03.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): På fredag den 23. februar ble en familie med tre barn hentet ut, tidlig om morgenen, i en dramatisk politiaksjon for å returneres til Afghanistan. Det ble i følge personer på stedet knust en rute, tre politibiler var også en del av aksjonen. I følge opplysninger er familien ikke sendt ut av landet.
Det forutsettes at skadevirkningene på barna og barnas beste er vurdert før gjennomføringen av aksjonen, og at statsråden legger frem den vurderingen, og i tilfelle ikke, hvorfor?

Begrunnelse

En afghansk familie som har sittet i kirkeasyl på Fitjar i Hordaland, ble fredag morgen pågrepet og hentet ut av politiet.
Ifølge retningslinjene fra Justisdepartementet skal også kirkebygg tilhørende trosretninger utenfor den norske kirken respekteres. "Av respekt for kirken er det som hovedregel ikke aktuelt for politiet å gå inn i kirker og bedehus".
Biskopen i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, og generalsekretær Knut Refsdal i Norges Kristne Råd har uttalt at dette er de uenige i. I Fitjar kommune er bygningen registrert som bedehus/menighetshus. Nordhaug har uttalt:

"Det holdes regelmessig møter her, senest kvelden før politiet aksjonerte. Dette må betraktes som et forsamlingshus for denne menigheten. Det er ingen tvil om at familien var i kirkeasyl, slår han fast."

Det er også vanskelig å forstå at dette skal være en sak der politiet bruker sine knappe ressurser på å prioritere, i og med at det er alvorlig og farlig kriminalitet som skal prioriteres også i utsendelsessaker, hvis det da ikke er gitt nye prioriteringer nå som endrer dette.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Jeg vil innledningsvis få understreke at vedtak som er lovlig fattet av norske myndigheter er bindende for alle, også de gangene beslutningen er vanskelig å bære for den enkelte. En familie av asylsøkere som etter en grundig og samvittighetsfull saksbehandling, har fått avslag på sine søknader om asyl, plikter derfor å forlate Norge. Jeg forstår at dette kan være vanskelig for dem det gjelder som har ønsket et liv i Norge, og også vanskelig for personer og støttegrupper som har blitt kjent med dem.
Dersom tidligere asylsøkere unndrar seg etterlevelsen av et lovlig fattet vedtak, gir utlendingsloven i utgangspunktet grunnlag for tvangsretur. Det gjelder også familier som tar opphold i kirkerommet, i bedehus, menighetshus eller i kirkebygg tilhørende trosretninger utenfor Den norske kirke.
Når utlendinger uten oppholdstillatelse i Norge pågripes for uttransportering skjer dette i henhold til gjeldende instruks for gjennomføring av uttransporteringer (uttransporteringsinstruksen). Uttransporteringsinstruksen gir klare føringer for hvilke vurderinger som skal gjøres før pågripelsen, og hvilke hensyn som særlig skal vektlegges. Det understrekes i instruksen at når det foreligger endelig vedtak i en utlendingssak som innebærer at en mindreårig skal forlate landet, skal det ved iverksettelsen av vedtaket legges vekt på barnets beste. Dette er et grunnleggende hensyn.
Politidirektoratet har bekreftet at uttransporteringsinstruksen ble fulgt også i denne saken, og jeg har full tillit til politiets håndtering. De nødvendige risikovurderingene ble foretatt av Politiets utlendingsenhet i samarbeid med Sør-Vest politidistrikt. Pågripelsen ble planlagt, dimensjonert og gjennomført slik at risikoen for skader ble minimert, og hensynet til barna og barnas beste ble ivaretatt.
Justis- og beredskapsdepartementet gav 4. mars 1999 retningslinjer for iverksetting av vedtak der utlendingen har tatt tilflukt i kirkeasyl. Instruksen gir rammeverket for politiets vurdering i disse sakene. Jeg er oppmerksom på at det er ulike oppfatninger om hvorvidt boligen familien oppholdt seg i var et menighetshus. Jeg har imidlertid tillit til at retningslinjene er fulgt.
Av hensyn til personvern og taushetsplikt legger vi ikke frem vurderinger og personopplysninger i enkeltsaker.
Det har ikke vært noen endringer i føringene for hvilke retursaker som skal prioriteres. Gjennom raske returer bidrar politiet til å redusere og forebygge kriminalitet, ulovlig opphold og arbeid, samt fremtidig ulovlig opphold for blant annet asylsøkere uten beskyttelsesbehov. Denne innsatsen er avgjørende for å opprettholde legitimiteten til asylinstituttet.