Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1090 (2017-2018)

Innlevert: 06.03.2018
Sendt: 06.03.2018
Besvart: 13.03.2018 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Siden 2010 har Nordisk råd arbeidet for et nordisk register over helsepersonell som er fratatt autorisasjon. Målet er å hindre at de søker helse jobber i andre land. Nordisk ministerråd ville bruke EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv 2013/55/EU. Men direktivet må vedtas i alle nordiske land og før det gis tilgang til varslings- og tilsynssystemet.
Hva gjør ministeren for å få Liechtenstein og Island til å godta direktivet?

Begrunnelse

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Med direktiv 2013/55/EU, som endrer direktiv 2005/36/EF, om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsdirektivet) ble det innført en varslingsplikt for medlemsstatene for enkelte yrker, bl.a. helseyrker, for personer som har mistet sin rett til å utøve sitt yrke. Direktiv 2013/55/EU ble tatt inn i EØS-avtalen ved en beslutning i EØS-komiteen 5. mai 2017.
Alle tre EØS/EFTA landene har dermed godtatt at direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen. Alle tre tok imidlertid også konstitusjonelt forbehold. Stortinget ga sitt samtykke 19. desember 2017. De nasjonale godkjenningsprosedyrene i Island og Liechtenstein er ennå ikke avsluttet.
Til orientering har Europakommisjonen uttalt at de vil gi EØS/EFTA-statene en samlet tilgang til varslingsmodulen når EØS-komiteens beslutning trer i kraft i EØS-avtalen, noe som skjer etter at alle EØS/EFTA-statene har hevet de konstitusjonelle forbehold.
Jeg vil også nevne at varslingsplikten for medlemsstatene i EU, herunder Sverige, Danmark og Finland, tok til å gjelde fra 18. januar 2016.
Jeg vil også legge til at det ikke vil være noen automatikk at en yrkesutøver mister retten til å utøve yrket i Norge selv om han eller hun har mistet retten til å utøve yrket i en annen EU/EØS-stat. Dette fordi det er forskjeller mellom statene for når en person mister retten til å utøve yrket, dette kan være alt fra feilbehandling til manglende betaling av gebyr i forbindelse med autorisasjon i hjemstaten.