Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Tore Hagebakken (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:1898 (2017-2018)

Innlevert: 21.06.2018
Sendt: 21.06.2018
Besvart: 28.06.2018 av helseminister Bent Høie

Tore Hagebakken (A)

Spørsmål

Tore Hagebakken (A): Hvor mye har man hatt i ABE-kutt i helsesektoren, fordelt årlig på sentral helseforvaltning, regionale helseforetak (RHF) og helseforetak (HF)?

Begrunnelse

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE), som ble innført i 2015, har gitt stadige kutt i budsjettene til helseforetakene. Arbeiderpartiet ønsker en oversikt over hvor store kutt som er gjennomført, samt budsjettert for 2018, så vi får et fullt overblikk over hvor mye ressurser avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen har tatt fra vår felles helsetjeneste.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg mener representanten tar feil når effektivitetskravet i ABE-reformen omtales som et kutt. Sektoren har hvert år fått en vekst også etter at effektivitetskravet er trukket i fra.
Spørsmålet bygger på en forutsetning om at regjeringen hadde hatt det samme økonomiske handlingsrommet uten ABE-reformen. Det mener jeg er en feil forutsetning. De pengene som regjeringen trekker inn gjennom ABE-reformen, brukes til å finansiere regjeringens satsingsområder, og ett av satsingsområdene er sykehusene. Etter fratrekk for ABE-reformen har de regionale helseforetakene hatt en vekst på omlag 10 mrd. kroner fra 2014 til 2018. I samme periode har ABE-reformen utgjort om lag 1,3 mrd. kroner for de regionale helseforetakene.
Budsjett 2018 legger til rette for en generell vekst i pasientbehandlingen (somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og rehabilitering) på om lag 2 pst. Avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen utgjør 0,7 pst. i 2018, tilsvarende 955 mill. kroner i effektiviseringskrav for de regionale helseforetakene. For å gi rom for blant annet investeringer og anskaffelser er 716 mill. kroner tilbakeført i basisbevilgningen, slik at nettoeffekten utgjør om lag 239 mill. kroner. Veksten utgjør om lag 1,5 mrd. kroner.
Helse- og omsorgsdepartementet har ikke tilsvarende tall på helseforetaksnivå. Effekten av ABE-reformen for det enkelte helseforetak vil blant annet avhenge av den interne inntektsmodellen, faktisk aktivitet i det enkelte budsjettår og om det regionale helseforetaket har valgt å håndtere økningen i netto effektiviseringskrav etter budsjettbehandlingen på Stortinget på regionalt nivå eller på det enkelte helseforetak.
For den sentrale helseforvaltningen utgjør ABE-reformen om lag 20 mill. kroner i budsjettet for 2018, og om lag 110 mill. kroner til sammen i perioden 2015 til 2018.