Svar
Iselin Nybø: Regjeringen har høye ambisjoner for norsk skole. Faglig dyktige lærere er nøkkelen for å få en skole hvor elevene trives og lærer mer. Derfor jobber regjeringen kontinuerlig med å gjøre læreryrket mer attraktivt, og for å få flere til å velge læreryrket. Gjennom Lærerløftet har vi jobbet systematisk for å styrke lærernes status, kompetanse og kvaliteten i lærerutdanningene. Vi har innført en femårig masterutdanning, vi har en rekordsatsing på videreutdanning, vi satser på flere karriereveier for lærere, og vi har stilt strengere krav til hvem som kan bli lærere. Dette vil på sikt bidra til at vi får både høyt kvalifiserte og flere lærere.
Samtidig er jeg enig med forslagsstilleren i at det er en utfordring med mangel på utdannede lærere. Regjeringen erkjenner at tilgangen til kvalifiserte lærere er for liten, særlig i enkelte steder i landet, og at dette vil være en utfordring også i årene som kommer. Regjeringen arbeider derfor systematisk med å sikre rekrutteringen til læreryrket og lærerutdanningene, blant annet gjennom oppfølging av strategien Lærerutdanning 2025.
I juni i år etablerte Kunnskapsdepartementet et nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling (NFLP), sammensatt av UH-sektoren og interesseorganisasjonene. Rekruttering er et viktig tema for dette samarbeidsforumet, og alle instansene er bedt om å gi innspill til en rekrutteringsplan. Jeg vil sammen med resten av NFLP ha stor oppmerksomhet på rekruttering framover.
Regjeringen har innført en rekke rekrutteringstiltak for å sikre tilgangen på kvalifiserte lærere. Noen har alt hatt en effekt, mens andre må virke over tid. Ordningen med sletting av studiegjeld for de som tar lærerutdanning, tilgodeser særlig kandidater som har utdannet seg for trinn 1–7 og lærere som tar seg jobb i Nord-Norge etter fullført utdanning. Regjeringen satser også stort på videreutdanning av lærere og på lærerspesialistordningen for å sikre mulighetene for faglige karriereveier og fortsatt utvikling for de som allerede er i læreryrket. På den måten ønsker vi å bidra til å gjøre det attraktivt for lærere å bli i undervisningsstillinger.
Det er skoleeierne og lærerutdanningsinstitusjonene som har hovedansvaret for å sikre god rekruttering til lærerutdanningene og til læreryrket, slik regjeringen viste til i Prop. 1 S (2017–2018) fra Kunnskapsdepartementet. Rekrutteringsmidler kanaliseres hovedsakelig til universiteter og høyskoler fordi disse har ansvar for rekruttering i egen region. Nettverk og kunnskap om lokale forhold finnes også ved institusjonene. I 2017 ble det bevilget til sammen 9,5 millioner kroner til tiltak for rekruttering ved lærerutdanningsinstitusjoner, blant annet til å teste ut ordninger for å kvalifisere ansatte i skolen som mangler formelle kvalifikasjoner for tilsetting i undervisningsstillinger.
I 2018 har Utdanningsdirektoratet fått 7,5 millioner kroner til å utrede og foreslå tiltak for at ansatte i grunnskolen som ikke har avsluttet lærerutdanningen, kan fullføre utdanningen slik at de blir formelt kvalifisert til å undervise i grunnskolen. Som en del av utredningen skal Utdanningsdirektoratet vurdere om det kan være aktuelt å opprette nye studietilbud som kan kvalifisere lærere som er kvalifisert for å undervise på 5.–13. trinn til også å undervise på 1.–4. trinn. I tillegg har direktoratet fått 2,5 millioner for å utrede ordninger for å rekruttere søkere til sør- og lulesamisk og kvensk lærerutdanning. I RNB i 2018 er det bevilget ytterligere 10 millioner kroner til rekrutteringsmidler nasjonalt. Tiltakene skal primært rettes mot trinn 1–7, der behovet er størst, og bidra til å rekruttere flere menn og personer med innvandrerbakgrunn.
Vi ser at Nord universitet har utfordringer med å rekruttere kvalifiserte søkere, særlig til lærerutdanning rettet mot trinn 1–7. Det er ønskelig at alle studieplasser blir fylt, men det er samtidig ikke unormalt med ledige plasser. Generelt er det slik at planlagte studieplasser er et estimat som institusjonene selv gjør ut fra kapasitet og anslått behov, og dette anslaget endrer seg fra år til år. Universiteter og høyskoler kan selv omdisponere studieplasser dersom de ikke fyller planlagte plasser. Departementet legger seg ikke opp i hvordan institusjonene håndterer dette, men det er ikke gitt at plassene står "ledige". Jeg er opptatt av at pilene peker i riktig retning, og det er flere som har takket ja til grunnskolelærerutdanning ved Nord universitet i år enn i fjor.
Nord universitet har fått ekstra midler til å jobbe med rekruttering. Av de nasjonale midlene nevnt over, mottok universitet i 2017 til sammen 3,25 millioner fra departementet til rekrutterings- og kvalifiseringstiltak. De arbeider målrettet og langsiktig sammen med fylkesmannen og andre lokale aktører, både for å rekruttere nye studenter og for å kvalifisere de som allerede er ansatt i skolen uten de nødvendige kvalifikasjoner.
Representanten viser i begrunnelsen for sitt spørsmål til et oppslag i Utdanningsnytt om at det er 190 ledige plasser på lærerutdanningene i Norge, hvorav 50 ved Nord universitet. Jeg vil understreke at dette oppslaget er basert på et øyeblikksbilde og at det ikke gir de endelige tallene. Vi kan si sikkert at det er langt flere som har takket ja til studieplass i grunnskolelærerutdanning ved Nord universitet i år enn i fjor. Hvor mange som møter, vet vi først senere i høst. Det samme øyeblikksbildet viser for øvrig at det nasjonalt er 499 flere som har takket ja enn det var planlagte studieplasser. Alle disse får selvsagt plass.
Representanten viser også til at antall ukvalifiserte som underviser i grunnskolen har økt med 40 prosent de siste fem årene. Andelen ukvalifiserte har økt fra 3,2 prosent undervisningsårsverk i 2013/2014 til 4,4 prosent i 2016/2017. Dette er en økning på 1,2 prosentpoeng. I skoleåret 2017/2018 flatet trenden ut. Det er imidlertid lokale og regionale forskjeller, og Nord-Norge har en høyere andel undervisningsårsverk gitt av ukvalifiserte.
Økende studenttall og bedre kvalifiserte søkere indikerer at rekrutteringstiltakene som regjeringen har satt i gang begynner å få effekt: I 2018 er antall førstevalgsøkere til grunnskolelærerutdanningene de høyeste vi har sett. Til lektor- og grunnskolelærerutdanning er det til sammen sendt ut over 600 flere tilbud om studieplass i år enn i toppåret 2015, og flere har takket ja til studieplass enn i tidligere år. I 2017 ble det uteksaminert ca. 580 flere grunnskolelærere enn i 2011. Til lektorutdanningen har det hele tiden vært en jevn, positiv utvikling i antall søkere, og i 2017 ble det uteksaminert 229 flere kandidater enn i 2011. Økt søkning til lærerutdanning de siste årene har blitt fulgt opp med økt antall studieplasser.
Regjeringen har gjort mye for å sikre rekrutteringen til lærerutdanningen og -yrket. Dette ser vi resultater av, og vi vil fortsette dette arbeidet sammen med partene og andre viktige samarbeidspartnere.