Spørsmål

Arne Nævra (SV): Omsetningsrådet har gitt grønt lys til Nortura for å sende 1 000 tonn sauekjøtt til fôr for pelsdyr. Mange ser på dette som det mest alvorlige eksempelet på en voksende overproduksjon av sauekjøtt etter en bevisst politikk som har stimulert til dette.
Hvor stor del av dagens overproduksjon mener statsråden skyldes ekstremtørken og hvor mye er strukturelle, politiske grep, og vil statsråden ta initiativ annen anvendelse av kjøttet enn bruk til mink og rev som mange ser på som etisk forkastelig?

Begrunnelse

Torsdag sist uke ble det kjent at Omsetningsrådet, godkjenner Norturas søknad. Nortura ber om å få benytte omsetningsavgift til salg av 1000 tonn fersk sau til pelsdyrfôr. Det blir opplyst at kostnaden på dette kjøttet har en sats på inntil 25,75 kroner per kilo.
Stort inngående lager, god tilgang på lam og betydelig tilførsel av sau som følge av blant annet tørken blir opplyst som bakgrunn for situasjonen. I følge Nationen og Landbruk24.no søkte derfor Nortura tidligere i august om å få benytte omsetningsavgift til nye tiltak, samt heving og differensiering av omsetningsavgift.
Nortura har mottaksplikt på sau og lam og kan årlig legge inn inntil 3500 tonn småfe på lager i reguleringsøyemed.
Selv om Nortura har hatt en salgsvekst på 10 prosent sau og lam i 2017 og ytterligere 11 prosent de første fem månedene av 2018, opplyser Nortura ifølge de nevnte medier at de risikerer å ta imot et overskudd utover den mengden småfe som kan fryses inn på reguleringslager i 2018.
Nortura mener derfor at det er nødvendig å få ned kvantumet på sau i markedet med minst 1000 tonn. Dersom dette ikke er mulig vil utfordringene knyttet til avsetning og liggetid på sau på reguleringslager vedvare.
Det omsøkte tiltaket har, ifølge Nortura, en kostnad på inntil nærmere 26 millioner kroner.
Sau på reguleringslager utgjorde ved inngangen av året 54 prosent av mengden småfe på lageret. Nå ligger det 980 tonn sau og 163 tonn ung sau på lager, mens mengden lam er 127 tonn. Andelen sau av reguleringslageret har dermed økt til 90 prosent. Ifølge Nortura skyldes overskuddet større produksjon enn etterspørsel.
1900 tonn lammekjøtt er på reguleringslager, og prognoser tilsier at det blir ytterligere 1700 tonn overskudd i år, skriver Nationen.
Mange har advart mot utviklingen i retning av større overproduksjon. Dette blant annet som følge av investeringsstøtten til nye sauefjøs har vedvart samtidig med en langsiktig trend til økt kraftforbruk og større enheter i næringen.

Svar

Bård Hoksrud: Det er store utfordringer i markedene for sau- og lammekjøtt. Forbrukeren etterspør først og fremst lam, og det er vanskelig å få avsetning på sauekjøttet i den overskuddssituasjonen sektoren er i. Nortura, som er markedsregulator i kjøttsektoren, forventer ifølge den siste prognosen for 2018 et totalt overskudd på 1 100 tonn sau/lam av en total norsk produksjon på 25 100 tonn. Dette er beregnet etter at 1 000 tonn sauekjøtt anvendes til pelsdyrfôr. Det ligger i tillegg om lag 1 200 tonn sau på reguleringslager. Det har vært overskudd av sau/lam de siste årene. Sist det var markedsbalanse var i 2015.
Stortinget har hatt en målsetning om å øke produksjonen i sektorer hvor det er markedspotensial for norske produkter. Når det gjelder produksjon av saue- og lammekjøtt har vi lykkes i å øke produksjonen og dermed oppfylle dette målet. Når man stimulerer til økt produksjon, risikerer man at det for en periode vil bli mer tilgjengelig vare i markedet enn hva det er behov for. Pris er hovedvirkemiddelet for å sikre balanse mellom tilbud og etterspørsel.
Partene i jordbruksoppgjøret var i år enige om at den økonomiske stimulansen til produksjon av sau/lam måtte reduseres, for å bidra til en bedre markedsbalanse. Stortinget har godkjent en jordbruksavtale med reduserte satser for tilskudd lammeslakt og uten økninger i satsene for tilskudd husdyr for sau. Reduksjonen i satsen for lammeslakttilskuddet kan bidra til at markedssignalene i sektoren virker bedre. I jordbruksoppgjøret ble det også gitt føringer til Innovasjon Norge om ikke å innvilge tilskudd til investeringer i sauefjøs i 2019.
I tillegg til det generelle overskuddet av sau/lam, har landbruket i år blitt rammet av tørkekrise. Nortura anslår at omkring 1 000 tonn sau har blitt slaktet tidligere enn normalt i år. En del av dette volumet kommer fra produsenter som slutter, noe som vil bidra til en bedre markedsbalanse neste år.
Omsetningsrådet har ansvar for å sette i verk markedsbalanserende tiltak. Rådets virksomhet er hjemlet i Omsetningsloven og formålet med markedsbalansering av jordbruksråvarer er å sikre en stabil forsyning av varer i alle markeder til en tilnærmet lik pris. Det er bøndene, gjennom de produsenteide landbrukssamvirkene, som har ansvaret for å gjennomføre markedsbalanseringen. Nortura SA har ansvaret for markedsbalansering innen kjøttsektoren. Jordbruket har det økonomiske ansvaret for overproduksjon gjennom å bære pristap ved overskudd og gjennom å innbetale omsetningsavgift for å dekke avsetningstiltak. Representantene for jordbruket har derfor flertall i rådet.
Som følge av stort inngående lager og stor tilgang på lam og sau har Omsetningsrådet, etter forslag fra Nortura, vedtatt å redusere kvantumet av sauekjøtt i markedet med 1 000 tonn. Sauekjøttet skal i all hovedsak benyttes til pelsdyrfôr.
Markedet for sau- og lammekjøtt er krevende, og det må gjøres tiltak for å få balanse i dette markedet. Jeg synes ikke det er et godt tiltak å bruke sauekjøtt til pelsdyrfôr. Å iverksette markedsbalanserende tiltak er imidlertid Omsetningsrådet sitt ansvar.