Spørsmål

Willfred Nordlund (Sp): Kan statsråden redegjøre for hvorfor regjeringen prioriterer bosetning i kommuner med over 5 000 innbyggere?

Begrunnelse

I svar på skriftlig spørsmål nr. 2077 til statsråden oppgis det:

«for 2018 har Nasjonalt utvalg satt følgende kriterier for å velge kommuner som skal anmodes om å bosette flyktninger: kommunestørrelse, arbeidsmarkedet i kommunen og resultater fra introduksjonsprogrammet, sett over tid. Kommuner med under 5 000 innbyggere kan anmodes hvis det er spesielle hensyn som tilsier at de bør bosette, for eksempel tjenesteapparat, arbeidsmarked eller interkommunalt samarbeid.» Videre oppgis det at i følge «innstilling 16 S (2017-2018) fra kommunal og forvaltningskomiteen fremkommer det i en flertallsmerknad at størrelse på kommunen ikke skal være avgjørende for om kommunen skal anmodes om å bosette flyktninger eller ikke». På tross av dette oppgis det likevel på IMDI sine nettsider at «Det er i hovedsak kommuner med minst 5 000 innbyggere som er anmodet.»

Ifølge IMDI er anmodningstallet for bosetning i 2018 5350 personer, samtidig oppgir statsråden at bare 369 plasser er anmodet fra kommuner med under 5000 innbyggere. Over halvparten av norske kommuner har innbyggertall lavere enn 5 000 innbyggere.

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen tar hensyn til Stortingets flertallsmerknad i Innst. 16 S (2017-2018) ved ikke å la kommunestørrelse være avgjørende for bosetting. Jeg minner om at Stortinget i samme merknad skriver at det er avgjørende å ta hensyn til jobbmuligheter, resultater på sysselsetting etter endt introduksjonsprogram og tilfredsstillende kapasitet i kommunen ved fordeling av flyktninger. Regjeringen støtter denne vurderingen.
Bosetting, kvalifisering og sysselsetting må ses mer i sammenheng. Samtidig er regjeringen opptatt av å sikre spredt bosetting og unngå segregering, slik at innvandrere kan bli en del av store og små fellesskap i det norske samfunnet. Små kommuner som kan vise til gode resultater over tid er bedt om å bosette i 2018. Totalt 36 kommuner med under 5 000 innbyggere ble anmodet om å bosette i 2018. Det er en helhetlig vurdering som ligger bak avgjørelsen av hvilke kommuner som er anmodet. I tillegg til gode resultater så kan forhold som for eksempel geografisk plassering, nærhet til integreringsmottak og innspill fra KS ha vært utslagsgivende i forhold til prioritering. De 15 største kommunene har fått en særskilt vurdering og blitt anmodet om å bosette færre enn hva folketallet skulle tilsi. Dette er gjort for å ta hensyn til kommuner som får urimelig stort utslag på innbyggertall.
Som nevnt i mitt svar på spørsmål nr. 2077 skal kriterier for bosettingsanmodninger til kommunene i 2019 forelegges departementet. Den nye praksisen vil bidra til at departementet følger bosettingsarbeidet tettere enn før. Stortingets vedtak vil følges opp i arbeidet med bosettingskriteriene for 2019.