Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hvor mye må det generelle skattenivået økes årlig ved å innføre en ekstra ferieuke for; -alle foreldre til barn under 18 år for å opprettholde balansen i statens inntekter og utgifter frem mot 2060 -alle foreldre til barn mellom 4-16 år for å opprettholde balansen i statens inntekter og utgifter frem mot 2060?

Begrunnelse

I den politiske debatten har enkelte tatt til orde for en ekstra ferieuke for foreldre. Dette uten at forslaget er kostnadsberegnet, og hvor mye skattene må økes for å finansiere dette.

Svar

Siv Jensen: I 4. kvartal 2016 var det 1 021 000 sysselsatte foreldre med barn mellom 0-17 år. Ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) arbeidet de i gjennomsnitt 36,4 timer per uke (avtalt arbeidstid). Effekten av en ekstra ferieuke for foreldre kan med dette utgangspunktet anslås å tilsvare 0,9 pst. av samlet sysselsetting målt i timeverk. Antall foreldre med barn i alderen 4 – 16 år kan, med utgangspunkt oversikten over sysselsatte med barn, anslås til i overkant av 600 000. Effekten av en ekstra ferieuke for denne delen av arbeidsstyrken kan anslås å tilsvare 0,6 pst. av samlet sysselsetting målt i timeverk. Konsekvensene for inndekningsbehovet kan beregnes over samme lest som beregningene fra Perspektivmeldingen 2017. Reduksjoner i arbeidstilbudet med henholdsvis 0,9 og 0,6 pst. bidrar i tråd med disse beregningene til en økning i inndekningsbehovet med henholdsvis 0,4 og 0,2 pst. målt som andel av fastlands-BNP, noe som tilsvarer henholdsvis 10,2 og 6,8 mrd. Dersom et slikt innstrammingsbehov skulle dekkes inn f.eks. ved å øke den direkte skatten på husholdningene, tilsvarer dette en økning i gjennomsnittlig skattesats med henholdsvis 0,5 og 0,3 prosentenheter. Økningen i gjennomsnittsskatt kan illustreres ved å se på endringen i skatt for en eksempelhusholdning. For en familie med to barn og to voksne med årslønn tilsvarende medianlønnen, vil det økte inndekningsbehovet gi hhv. om lag 4 800 og 3 000 kroner årlig i økt skatt for husholdningen. I disse beregningene er det ikke tatt hensyn til at økt skattesats i seg selv kan bidra til en ytterligere reduksjon i arbeidstilbudet, og dermed en ytterligere økning i inndekningsbehovet. Med samme beregningstekniske forutsetning som i Perspektivmeldingen 2017, kan økningen i gjennomsnittlig skattesats for husholdningene anslås til henholdsvis 0,6 og 0,4 prosentenheter.