Skriftlig spørsmål fra Nina Sandberg (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:106 (2018-2019)
Innlevert: 11.10.2018
Sendt: 11.10.2018
Besvart: 18.10.2018 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Nina Sandberg (A)

Spørsmål

Nina Sandberg (A): Kan statsråden redegjøre for om det finnes norske forskningsprosjekter innenfor Horizon 2020 som berøres av Brexit, og i så fall, hvilke konsekvenser dette har for norske forskere som deltar i disse programmene?

Begrunnelse

Storbritannias beslutning om å melde seg ut av EU får ikke bare konsekvenser for EU-samarbeidet. Brexit får også konsekvenser for Norge.
Regjeringen skal jobbe for å videreføre Norges samarbeid med Storbritannia, men mitt spørsmål handler om hva regjeringen gjør for å demme opp for mulige uheldige konsekvenser for Norge.
En tverrdepartemental arbeidsgruppe med én representant fra hvert departement skal følge utviklingen, kartlegge norske interesser som berøres av Brexit og koordinere Norges dialog med EU og Storbritannia.
I den grad Brexit hemmer norsk deltakelse i EU-finansierte forskingsprogram, er det viktig å motvirke dette.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Samarbeidet med Storbritannia er svært viktig for norsk forskning, både innenfor rammeprogrammet og på andre måter. Storbritannia er det mest populære samarbeidslandet for Norge i Horisont 2020 – i 57 % av samarbeidsprosjekter med norske deltagere, er det også partnere fra Storbritannia. Det er foreløpig uklart om og eventuelt hvordan Brexit vil påvirke deltakelsen i Horisont 2020 for norske og andre europeiske forskere.
Dersom EU og Storbritannia kommer fram til en utmeldingsavtale, regner vi med at prosjekter i Horisont 2020 vil fortsette uten vesentlige problemer. Et "no deal"-Brexit-scenario kan derimot skape usikkerhet for norske aktører i prosjekter. I Horisont 2020 vil Storbritannia da gå fra å være medlemsland til tredjeland fra 29. mars 2019 dersom det ikke blir en avtale. Usikkerheten knytter seg særlig til to forhold:

• Det er et gjennomgående krav om minimum tre partnere fra medlemsland og assosierte land i samarbeidprosjekter. Samarbeidsprosjekter med tre EU-land/assosierte land, der den ene EU-partneren kommer fra Storbritannia, vil derfor kunne havne i problemer etter en "no-deal"-Brexit.
• Den økonomiske garantien britiske myndigheter har gitt, omfatter kun dekning av prosjektkostnader for britiske partnere. Prosjekter med såkalte cascading grants – der en prosjektkoordinator distribuerer midler til øvrige partnere – vil ikke være dekket av den britiske garantien. For britisk koordinerte prosjekter av denne typen kan det derfor oppstå problemer med videreføring av prosjektet.

Kunnskapsdepartementet og Norges forskningsråd følger prosessene knyttet til Brexit og Horisont 2020 tett. Usikkerhetene nevnt ovenfor er imidlertid av generell karakter, og løsningene må finnes på europeisk nivå. Det er viktig å presisere at alle parter, både EU-kommisjonen, EU-landene, Storbritannia og assosierte land, er tjent med at eksisterende prosjekter kan gjennomføres som planlagt. Det er derfor grunn til å anta at man finner pragmatiske løsninger på europeisk nivå på de områder der situasjonen per i dag er uavklart.
Storbritannia er som nevnt et meget viktig samarbeidsland for Norge innenfor forskning. Det samme gjelder innenfor høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet er opptatt av å beholde det gode samarbeidet også etter et eventuelt Brexit, og vil vurdere nærmere om det er behov for bilaterale avtaler om dette når Storbritannias fremtidige forhold til EU blir klart.