Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Heidi Greni (Sp) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:107 (2018-2019)

Innlevert: 11.10.2018
Sendt: 11.10.2018
Besvart: 18.10.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Heidi Greni (Sp)

Spørsmål

Heidi Greni (Sp): I budsjett 2019 for JD øker bevilgningene til driftsutgifter i UDI. Dette begrunnes bl.a. med 40.131 ubehandlede saker. En oversikt som TV2 har innhentet, viser at forholdet mellom ansatte og asylsøknader til behandling er endret fra 23 per ansatt i 2015 til 3 i 2018. Tilsvarende antallet uttransporteringer gjennom PU har sunket fra 12 per ansatt i 2014 til 6 i 2018.
Hvorfor bygges ikke restansene ned og hvorfor videreføres antallet jurister og politi i UDI, UNE og PU når antallet asylankomster synker?

Begrunnelse

Etter opplysninger TV2 har innhentet, har UDI 975 ansatte, UNE 300 ansatte og PU 789 ansatte. Antallet stillinger er ikke redusert i forhold til antallet asylankomster, og etatene behandler derfor langt færre saker per ansatt enn de gjorde tidligere år. Dette gjelder også i forhold til årene før den store asyltilstrømmingen i 2015.
Behovet for flere jurister og politifolk i rettsvesenet og i politi- og lensmannsetaten er stort. Det gir derfor grunn til bekymring at svært verdifull kompetanse bindes opp gjennom at det ikke foretas nedjusteringer i budsjett og antall ansatte i utlendingsforvaltningen i en tid med sterk reduksjon i antall asylankomster.
Det er behov for at statsråden gir en begrunnelse for at det ikke er gjennomført en tilpassing av kapasiteten i UDI, UNE og PU som står i forhold til endringene i antallet asylankomster.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: I regjeringens forslag til budsjett for 2019 er Utlendingsdirektoratets (UDIs) drifts-budsjett, i tillegg til pris- og lønnsvekst, økt for å:

-styrke arbeidet med å kalle tilbake oppholdstillatelser som er gitt på feil grunnlag, og til å utvide bruken av DNA-testing i familiesaker,
-øke kvoten for overføringsflyktninger til 3 000 plasser, og
-kunne møte en forventet økning i kontingenten til European Asylum Support Office (EASO).

UDI behandler en rekke ulike sakstyper. I tillegg til søknader om beskyttelse (asylsøknader), behandler de søknader om familieinnvandring, statsborgerskap, arbeidstillatelser m.m. Prognosen for saksinngang til UDI for 2019 er på om lag 100 000 saker, hvorav 3 000 er asylsøknader. UDI har videre ansvar for at alle asylsøkere får tilbud om et sted å bo, og for å motivere og legge til rette for at de som får avslag på sin søknad om beskyttelse reiser tilbake til hjemlandet sitt.
UDI har de siste årene opplevd både store variasjoner i antall saker og i
saksammensetning. Selv om prognosen for antall asylsaker holder seg lavt i budsjettet for 2019, har UDI utfordringer i behandlingen av oppholdssaker. I tillegg har UDI vært gjennom en lengre periode med store svingninger i behovet for mottaksplasser. Både opprettelse og nedleggelse av asylmottak ressurskrevende å administrere for UDI.
I 2015 var antall årsverk i UDI 927. Dette økte til 1 248 i 2016 og ble redusert til 1 092 i 2017. Antall årsverk har blitt redusert ytterligere og er per 31. august 2018 872.
I en slik situasjon, med store endringer og omstilling, er det krevende å opprettholde produktiviteten i saksbehandlingen. Som følge av dette har ikke UDI klart å bygge ned restansene ytterligere.
Når det gjelder Utlendingsnemnda (UNE) er deres driftspost (kap. 491, post 01) foreslått redusert med 25 mill. kroner i 2019 på bakgrunn av prognosen for saksinngang. UNE har også vært gjennom en nedbemanning. Antall årsverk er redusert med 100, fra 352 i 2017 til 256 per 31. august 2018.
Justis- og beredskapsdepartementet styrer UDI og UNE gjennom å sette mål og stille krav på et overordnet nivå. Det samme gjelder politidirektoratet (POD). Både UDI, UNE og POD har et ansvar for å sørge for at de samlede ressursene i virksomheten disponeres på en effektiv måte.
Når det gjelder bemanningen i Politiets utlendingsenhet (PU) vil jeg først understreke at PU er underlagt POD. Det er PODs ansvar å sørge for at de samlede ressursene i politiet disponeres på en effektiv måte. Jeg legger til grunn at bemanningen i PU, i likhet med etatens øvrige enheter, vurderes løpende. Jeg er imidlertid kjent med at regjeringens store satsing på returer av personer uten lovlig opphold i Norge har gitt gode resultater, men også hatt som konsekvens at gjenstående portefølje består av flere krevende saker. Flere saker er eksempelvis knyttet til ID-utfordringer og manglende samarbeid med hjemlandets myndigheter. Det er derfor ikke unaturlig at antallet uttransporteringer per ansatt i PU har blitt noe lavere. Selv om måloppnåelsen er lavere i 2017 og 2018 enn tidligere år, er det gjort gjennombrudd i tyngre porteføljer som tidligere har vært ansett som umulige.
Jeg viser også til at regjeringen har foreslått å redusere bevilgningen på kap. 440, postene 21 og 25 med hhv. 6 og 76,4 mill. kroner i 2019 som følge av antall uttransporteringer.

Tilleggsvar fra statsråden 1. november 2018:
Jeg viser til mitt brev til Stortinget datert 18.10.2018 med svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 107 fra stortingsrepresentant Heidi Greni.

I mitt svar opplyste jeg at antall årsverk i UNE i 2017 var 352. Det korrekte tallet skal være 306. Dette er antall årsverk som ble benyttet i hele 2017, slik det også er beregnet for UDI i det opprinnelige svaret. Reduksjonen fra 2017 til 31. august 2018 blir da på 50 årsverk i UNE.