Spørsmål

Arne Nævra (SV): Ifølge oppslag i nyhetene vil det ikke bli streknings- ATK i Ryfasttunnelen. Dette kan tolkes som en avgjørelse i henhold til Granavolden-plattformen, der det sies at man vil "begrense bruken av streknings- ATK (automatisk trafikkontroll).
Er dette forstått riktig, og hvordan vil statsråden gjennomføre dette punktet i plattformen i lys av vedtaket i Stortinget i 2015, der regjeringen bes å "sørge for at det etableres streknings- ATK på særlig ulykkesutsatte strekninger og i lengre tunneler..."?

Begrunnelse

Svar

Jon Georg Dale: Streknings-ATK kan nyttast på strekningar med høg gjennomsnittsfart, høg forventa skadekostnad og stor trafikktryggleiksgevinst, der det etter ei konkret vurdering synast som det beste og mest kostnadseffektive tiltaket.
I tunnelar med høg fart kan det vere aktuelt med streknings-ATK. Også på vegstrekningar der politiet har vanskar med å gjennomføre kontrollar og risikoen for alvorlege fartsrelaterte ulykker er vurdert til å vere stor, kan streknings-ATK i et fåtalls tilfeller vere aktuelt. Ryfast er ein heilt ny tunnel, og vi har ikkje erfaringar med trafikksituasjonen i tunnelen. Statens vegvesen vil følgje utviklinga i fartsnivået etter trafikkopning, og gjere ei vurdering dersom det blir registrert altfor høg fart eller ulukker i tunnelen. Regjeringens politikk er en restriktiv bruk av S-ATK.