Spørsmål

Ole André Myhrvold (Sp): Når kan Norske Skog Saugbrugs vente å få svar på sin anmodning om CO2-kompensasjon, og vil statsråden i svaret legge vekt på sine tidligere lovnader om at bedriften skal gis slik kompensasjon og det faktum at slik kompensasjon er kritisk viktig for virksomheten?

Begrunnelse

Det er bred enighet om at Norske Skog Saugbrugs kvalifiserer til CO2-kompensasjon etter forskriften, som blant annet omfatter trefordelingsprodusenter. Etter konkursen i Norske Skogindustrier ASA i desember i fjor endret vurderingsgrunnlaget for CO2-kompensasjonen seg, og ga et juridisk handlingsrom til å fjerne avkortningen for perioden 2018-2020.
Avkortningsvedtaket er en formidabel konkurranseulempe for en virksomhet i et svært konkurranseutsatt marked, på mellom 40-80 millioner kroner årlig med dagens CO2-kvotepriser.
En ny anmodning ble Miljødirektoratet i november i fjor til Miljødirektoratet, ifølge Halden Arbeiderblad 22. november uttalte statsråden at anmodningen "nå skal til politisk vurdering".

Svar

Ola Elvestuen: Dagens CO2-kompensasjonsordning ble etablert i 2013 og gjelder frem til 2020. Formålet med ordningen er å motvirke karbonlekkasje som følge av at elektrisitetsprisene økte da EUs klimakvotesystem ble etablert i 2005. Med karbonlekkasje menes at aktivitet og investeringer flyttes til land utenfor Europa med lavere strømpriser
Ordningen er frivillig og elleve EU-land har innført en CO2-kompensasjonsordning. I Norden er det bare Finland og Norge som har innført slike ordninger.
Produksjon med elektrisitetsforbruk i støtteåret som helt eller delvis kan dekkes av langsiktige kraftkontrakter inngått før 2005 tas ikke med i beregningen av kompensasjon. Bakgrunnen for regelen er at disse kontraktene ikke er ansett å ha CO2-element i kraftprisen, fordi de ble inngått før kvotesystemet ble innført i 2005.
Norske Skog Saugbrugs kvalifiserer for CO2-kompensasjon. Kompensasjonen blir imidlertid avkortet (redusert) etter forskrift om CO2-kompensasjon § 12, ettersom Norske Skog Saugbrugs på skjæringstidspunktet i 2012 hadde tilgang på kraft etter en langsiktig kraftkontrakt som var inngått før kvotesystemet ble etablert.. Norske Skog Saugbrugs klaget på avkortningen i 2013, men fikk ikke medhold.
I brev av 12. november 2018 ba Norske Skog Saugbrugs om at Miljødirektoratet omgjør vedtaket for så vidt gjelder avkortning for årene 2018-2020. Omgjøringsbegjæringen er bl.a. begrunnet med at Norske Skog Saugbrugs gikk konkurs 19. desember 2017, og at den langsiktige kraftkontrakten og videresalgsarrangementet til Norske Skog Saugbrugs – hvis disse fortsatt hadde stått ved lag frem til konkursen – ville ha opphørt som følge av konkursen.
Miljødirektoratet har vurdert omgjøringsbegjæringen og har i brev av 15. februar 2019 besluttet at det ikke er grunnlag for omgjøring. Miljødirektoratet viser til at Norske Skog Saugbrugs pr. 14. mai 2012 hadde en langsiktig kraftkontrakt inngått før 2005, som dekket krafttilgang for hele støtteperioden, og at det da skal skje avkortning i henhold til forskriften § 12. Miljødirektoratet mener videre at den etterfølgende konkursen ikke gir grunn til å gjøre unntak etter § 19. Miljødirektoratet fremhever bl.a. behovet for en objektiv skjermingsdato, at forskriften ikke gir rom for løpende skjønnsmessige vurderinger av senere endringer i eierskapssituasjonen, og at § 19 er ment som en snever unntaksbestemmelse.
EU arbeider med nye retningslinjer for CO2-kompensasjon som skal gjelde for perioden 2021-2030. Jeg vil ta med meg situasjonen til Saugbrugs inn i vurderingen av den norske CO2-kompensasjonsordningen for perioden etter 2020.