Spørsmål

Tuva Moflag (A): Hvor mye skal sykehusene bidra med for å nå klimalovens mål om 40 prosents utslippskutt innen 2030, utenom kvotepliktig sektor og transport?

Begrunnelse

Norge skal ifølge klimaloven redusere klimagassutslippene med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990. For 2050 skal målet være en reduksjon av klimagassutslippene med 80 til 95 prosent i forhold til 1990. I 2018 hadde sykehussektoren, ifølge eget klimaregnskap, 419 490 tonn CO2-utslipp, der 250 000 tonn var knyttet til oppvarming og energibruk.

Svar

Bent Høie: Regjeringen har gjennom Granavolden-plattformen skjerpet ambisjonene i klimapolitikken. Norges ikke-kvotepliktige utslipp skal reduseres med minst 45 prosent sammenlignet med 2005. Regjeringen har som mål at reduksjonen skal skje gjennom innenlandske tiltak og planlegger for dette.
Sykehusene skal bidra til at regjeringens ambisjoner og målene om utslipsskutt i klimaloven nås, men forventningene er ikke kvantifisert. Jeg har stilt flere krav til de regionale helseforetakene om at de skal være ledende på sitt felt når det gjelder arbeidet for klima og miljø, herunder med tiltak som kan redusere klimagassutslipp. Senest i foretaksmøte i januar i år ba jeg de regionale helseforetakene om å legge økt vekt på klima og miljø ved innkjøp og ved bygge- og vedlikeholdsprosjekter, i samarbeid med Sykehusinnkjøp HF og Sykehusbygg HF. Helseforetakene har i en årrekke arbeidet systematisk med klima- og miljøtiltak. For eksempel har alle helseforetak i Norge etablert miljøledelsessystem som bidrar til kontinuerlig forbedring av sykehusenes miljøprestasjoner, og de er miljøsertifiserte i henhold til ISO 14001-standarden.
I foretaksmøte i januar 2017 ba jeg de regionale helseforetakene finne et hensiktsmessig felles format for dokumentasjon og rapportering av spesialisthelsetjenestens arbeid med samfunnsansvar. På bakgrunn av dette ble den første nasjonale rapporten for spesialisthelsetjenestens arbeid med samfunnsansvar publisert i 2019. Med rapporten fikk vi også for første gang et felles klimaregnskap for helseforetakene. Klimaregnskapet bygger på en mal utviklet av Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi), og er videreutviklet og tilrettelagt for spesialisthelsetjenesten. Den nasjonale rapporten og det etablerte klimaregnskapet vil bli videreutviklet og publisert offentlig med jevne mellomrom, slik at alle kan følge utviklingen i spesialisthelsetjenestens resultater på dette området.